Med sine 2,2 millioner innbyggere og rike diamantforekomster er Botswana feiret som en av altfor få suksesshistorier i Afrika. Årets valg har avdekket truende skyer i horisonten.

Utfallet av en polarisert valgkamp i fredelige Botswana i det sørlige Afrika førte likevel ikke til det regjeringsskiftet mange hadde håpet og trodd på. Botswana Democratic Party (BDP) fortsetter ved makten, slik de har gjort uten avbrudd siden selvstendigheten fra britene i 1966.

– For demokratiet i Botswana ville det vært et sunnhetstegn hvis et annet parti overtok makten på ordnet vis, etter 53 sammenhengende år med BDP ved roret, sier Jan Isaksen, Botswana-kjenner og emeritus ved Chr. Michelsen Institutt (CMI).

Fredelig frigjøring fra britene

Mens nabolandene Sør-Afrika, Namibia, Zambia og Zimbabwe gikk gjennom turbulens og tøff frigjøringskamp på vei fra kolonistyre til selvstendighet og demokrati, har Botswana vært påfallende fri for vold og konflikt, både før og etter uavhengigheten i 1966.

LES MER: Sør-Afrikas voldsproblem

 

– Botswana har vært heldige og dyktige. Først fant de betydelige kobbernikkel-forekomster, deretter enorme diamantressurser. Investeringer og inntekter fra naturressursene er styrt for å bygge infrastruktur og komme hele samfunnet til gode. I tillegg har landet historisk sett en ganske fredelig og homogen befolkning, sier Jan Isaksen ved CMI.

Utviklingseksperten fikk som ung mann selv være med å bygge opp statsadministrasjonen i Botswana, da han på 1970-tallet jobbet i avdelingen for makroøkonomi i Finansdepartement i hovedstaden Gaborone. Totalt tilbrakte Isaksen 10 år i departementet og senere som direktør ved Botswana Institute for Development Policy Analysis (BIDPA).

LES OGSÅ: Bedre afrikansk styresett

Hentet inn vestlig ekspertise

– Lederne i Botswana valgte en annen utviklingsstrategi enn mange andre land etter frigjøringen fra kolonimaktene. Sentrale folk med kunnskap og makt skjønte at den unge staten ville tjene på å hente vestlig ekspertise for å gi dem starthjelp på det tekniske planet, sier Isaksen.

Dermed rekrutterte de eksperter fra blant annet Norge og CMI. Det var ikke ukontroversielt, selv om landets egne hadde lederskapet og styringen. Til og med vestlige fredskorpsdeltakere og andre som entusiastisk ville bidra i den unge og lutfattige staten, reagerte:

– Mange syntes det var vederstyggelig å komme inn i Finansdepartements korridorer og nesten bare se hvite ansikter. Men Botswanas lederskap holdt på sitt. De fikk raskt bygget opp en velfungerende statsadministrasjon. Samtidig tok de med seg sin tradisjonelle kultur, der avgjørelser først blir fattet etter at alle har fått ordet på landsbymøter, det konsensusbaserte kgotla-systemet, sier Isaksen.

Eventyrlig økonomisk og sosial vekst

De neste tiårene skulle Botswana oppleve en eventyrlig utviklingshistorie i afrikansk sammenheng (se faktaramme). De fikk på plass et velferdssystem på sentrale områder som utdanning og helse, og kunne i perioder oppvise sterkere prosentmessig økonomisk vekst enn nesten alle andre land i verden.

Likevel er det betydelige utfordringer. Verdensbanken påpeker at altfor ensidig vekt på inntekter fra diamantindustrien har medført «svakere vekst, fortsatt stor ulikhet og begrenset jobbskaping» de siste årene. Arbeidsledigheten er like oppunder 20 prosent.

Ifølge en analyse av husholdningene fra Botswanas statistikkbyrå, er andelen fattige redusert til 16 prosent i 2015–2016. Imidlertid lever ytterligere 30 prosent like over fattigdomsgrensen, og har dermed en svært sårbar økonomi.

LES MER: Homofili avkriminalisert

Uvanlig tilspisset valgkamp

Landets omdømme som et av kontinentets mest stabile demokratier ble rokket ved i valgkampen, etter sterke konflikter i de innerste maktsirklene i regjeringspartiet BDP de siste par årene. Det toppet seg da tidligere president Ian Khama på dramatisk vis kunngjorde at han snudde ryggen til partiet, og i stedet stiller seg bak opposisjonsalliansen UDC.

Khama gikk av i fjor etter å ha sittet som president i to femårsperioder. Han er blitt stadig mer skeptisk til sin håndplukkede etterfølger, president Mokgweetsi Masisi, som han anklager for å opptre autoritært. Det var for øvrig en kritikk Khama selv møtte hyppig på tampen av sin periode.

Sønn av «landsfaderen»

Ian Khama er sønn av republikkens første og legendariske president Seretse Khama, som styrte Boswana fra frigjøringen i 1966 til han døde i 1980.

Opposisjonen nådde imidlertid ikke fram, tross sterke forhåpninger om endelig å kunne innta regjeringskontorene. BDP ble fredag utropt til vinner, slik at president Masisi blir sittende.

– Selv om stemmetellingen fortsatt pågår, har antallet seter i nasjonalforsamlingen som så langt har blitt tildelt BDP, gjort at jeg er forpliktet til å utnevne Mokgweetsi Masisi som Botswanas valgte president, sier høyesterettsjustitiarius Terrence Rannowane fredag.

Regjeringsparti har tapt terreng

– Selv om det regjeringsbærende partiet BDP har vunnet alle valg siden 1966, har oppslutningen og flertallet i parlamentet gått jevnt nedover. Ved forrige valg fikk de færre stemmer enn opposisjonen, men berget seg på landets «first past the post»-system» der vinneren tar alt, sier Jan Isaksen.

De siste årene har kritikken vokst om økende maktmisbruk og korrupsjon i regjeringspartiet og landets øvrige elite.

I valgkampen har også landets anslagsvis 130.000 elefanter blitt et hett politisk tema. President Mokgweetsi Masisi anklages for kynisk stemmejakt og miljøfiendtlig politikk, etter at han i mai opphevet forbudet mot elefantjakt. Åpningen for jakt skjer angivelig fordi den voksende elefantflokken gjør stor skade på avlinger og utgjør en trussel mot mennesker.