Advarer mot obligatorisk foreldrekurs

– Obligatoriske foreldrekurs er feil bruk av ressursene. Bruk heller pengene på å styrke jordmortjenesten, helsestasjonene, helsesøstertjenesten og kompetansen i barnehage og skole, sier Anne Grønsund.

Lederen for Barnevernspedagogene i Akademikerforbundet (BiA) er kritisk til forslaget som avtroppende barneombud Anne Lindboes lanserte i gårsdagens Vårt Land:

For å forebygge omsorgssvikt og vold mot barn, vil Lindboe at alle som skal bli foreldre skal sendes på et obligatorisk foreldreforberedende kurs i regi av de kommunale helsestasjonene.

LES OGSÅ: Barneombudet vil hjelpe farlige foreldre

Mot sin hensikt

Grønsund mener dette er en lettvint og ineffektiv løsning på et stort problemkompleks. Hun frykter forslaget vil virke mot sin hensikt:

– Å sende alle på et kort kurs gir ikke samme effekt som å ha et godt forhold til jordmor, helsestasjon, helsesøster eller barnehagelærer. Å bli innkalt til et obligatorisk foreldrekurs, der det åpenbart vil være et ris bak speilet hvis du ikke møter, vil tvert imot skape noen settinger som ikke er bra.

Den viktigste forebyggingen skjer snarere gjennom det finmaskede nettet av fagpersoner og instanser som følger foreldre og barn fra svangerskap og opp gjennom barndommen, ifølge forbundslederen.

Og både jordmor, helsestasjon, helsesøster og barnehagelærer er avhengig av at foreldre stoler på dem for å kunne gjøre jobben sin.

– Det er gjennom kontakt over tid at disse fagpersonene kommer i posisjon til å snakke med foreldre om det som er vanskelig. Foreldrene betror seg ikke til dem hvis de ikke stoler på dem.

Grønsund frykter at obligatoriske foreldrekurs vil kunne svekke denne tilliten.

– Hvis disse frivillige hjelpeinstansene også skal utføre kontrollfunksjoner overfor dem som ikke møter opp, så tror jeg det kan øke terskelen for å ta kontakt med slike lavterskeltilbud, sier hun.

LES OGSÅ: Grov vold mot spedbarn er en gjenganger i norske rettssaler

Hvert femte barn

Grønsund minner om at de aller fleste barn ikke blir utsatt for vold.

– Sammenlignet med for 60 år siden, er det veldig trygt å være barn i Norge nå. Det må vi ikke glemme.

Om lag hvert femte norske barn utsettes for omsorgssvikt eller overgrep, enten fysisk eller psykisk. Som oftest er det mamma eller pappa som svikter.

– Er ikke det mange?

– Årsakene til at foreldreskap blir for krevende for noen, kan være veldig ulike. Derfor er det viktig med et bredt nett av tiltak ute i kommunene, at alle vet hvem de skal kontakte dersom de er bekymret og at man holder trykket oppe hele oppveksten.

LES OGSÅ: Mor straffet for å slå barna – fikk ikke kulturrabatt

Venner og familie

Hvordan vi blir som foreldre, formes i størst grad av egen oppvekst – samt råd fra foreldre, søsken og venner, påpeker Grønsund.

– Risikogruppen som mangler rollemodeller fra barndommen eller har svake nettverk, er det egentlig ganske greit å fange opp gjennom samtaler med jordmor eller på helsestasjonen. De må få et godt tilbud over tid, ikke bare et kort kurs. Mange kommuner hjelper for eksempel foreldre med å få et nettverk gjennom tilbud som babysang og svømming for spedbarn.

– Er det ikke de mest ressurssterke som vet å oppsøke og bruke slike tilbud?

– Kommunene skal ha rutiner for å nå gruppen som ikke ønsker kontakt med det offentlige. For eksempel skal tannhelsetjenesten melde fra dersom de ikke kommer i kontakt med barn, sier Grønsund, og legger til:

– Dersom en kommune ønsker å tilby et frivillig kurs, er det flott. For det er noe helt annet å få et tilbud om å delta på noe fordi jordmor mener det kan være bra for deg.