Nyheter

Mor straffet for å slå barna – fikk ikke kulturrabatt

Fire barn ble offer for oppdragervold. Høyesterett avviser å gi mor mildere straff fordi hun kommer fra en annen oppdragerkultur. Barnevernet melder om flere innvandrerbarn.

Norges høyeste domstol har talt: Domfeltes «kulturelle bakgrunn» er ikke «formildende ved straffeutmålingen». Hun kom til Norge sammen med ektemannen og barneflokken på seks som overføringsflyktninger. Familien kommer opprinnelig fra et afrikansk land.

Tre år etter ankomst Norge ble mor tiltalt for vold og psykiske krenkelser mot fire av barna fra familien kom til Norge og frem til at barna ble tatt hånd om av barnevernet året etter.

I en nylig avsagt dom sier Høyesterett at straffen skal være fengsel i underkant av ett år og seks måneder. Mor er dømt for å ha slått, truet og ydmyket fire av sine barn, over en periode på knapt to år, slik at de fikk psykiske skader.

LES MER – Vold mot barn bagatelliseres

Mildere

Da saken kom opp i Høyesterett argumenterte forsvareren til moren med at hun måtte dømmes mildere, hun måtte få samfunnsstraff, ikke fengsel, fordi hun «er vokst opp i en kultur med andre normer for barneoppdragelse.»

Argumentet er kontant avvist i dommen. «Utgangspunktet er «at den som kommer til Norge, må bedømmes på samme måte som andre», lyder det.

Fengsel

I denne presedenssaken er de fem dommerne i Høyesterett enige om at det i formildende retning ikke skal legges vekt på at moren var fra et land og en kultur hvor det kan være vanlig å irettesette barn slik.

Domstolen melder at «fordi påtalemyndigheten ikke hadde gått inn for skjerping av straffen, ble den fastsatt i samsvar med lagmannsrettens dom til fengsel i ett år, hvorav tre måneder betinget».

Kvinnen ble først dømt i tingretten, så anket hun til lagmannsretten. Her ble hun dømt på nytt, og så anket hun til Høyesterett.

Planmessig

I dommen fra lagmannsretten heter det:

• «Det er tale om slag mot kropp og hode med knyttet og flat hånd.»

• «(...) har gjentatte ganger spyttet på D og E. Spytting er tabu i deres kultur, og lagmannsretten anser dette som svært nedverdigende handlinger.»

• «Voldelige irettesettelser har skjedd planmessig, ikke bare spontant.»

• «(...) bidratt til at barna ikke har kunnet finne trøst eller trygghet i sitt eget hjem.»

I dommen fra Høyesterett heter det at «Hennes kulturelle bakgrunn kan ikke begrunne samfunnsstraff, og hennes individuelle forhold ellers er ikke sterke nok til å begrunne det».

– Jeg har ingen kommentar til dommen, sier kvinnens advokat, Arild Dyngeland.

Økning

De ferskeste barnevernstallene fra Statistisk sentralbyrå (SSB), er fra 2016. De forteller at hele 54.620 barn fikk hjelpe- og omsorgstiltak fra barnevernet – og at nesten hvert fjerde barn har innvandrerbakgrunn, 12.874.

Kategorien «innvandrer» rommer Afrika, Asia, Amerika, Oseania – minus Australia og New Zealand – og Europa utenom EU- og EØS-landene.

I 2016 registrerte SSB at barnevernet fikk totalt 58.300 meldinger, og at 7.106 omfattet barn med innvandrerbakgrunn. «Frå 2015 til 2016 har talet på meldingar auka meir mellom innvandrarar enn mellom norskfødde med innvandrarforeldre», opplyser SSB.

I 2015 kom det rekordmange asylsøkere til Norge. Av de totalt 31.150 som søkte vern i Norge var en av tre under 18 år, 10.115, viser tall fra Utlendingsdirektoratet.

LES MER – Pålagt av Bibelen å straffe barna

Overgang

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) opplyser at det å ha foreldre med innvandrerbakgrunn kan øke barnets utsatthet for vold, men ikke for seksuelle overgrep:

«Bruk av fysisk avstraffelse i oppdragelsessammenheng er svært vanlig i mange land, og det er en glidende overgang mellom såkalt "oppdragervold" og barnemishandling.»

NKVTS sier at erfaringene fra barneavdelinger ved sykehus og Statens barnehus er at det er mange familier med minoritetsbakgrunn i saker som gjelder fysisk vold mot barn:

«Med bakgrunn i kjennskap til "oppdragervold" er det en fare for at helsevesenet tolerer mer vold i disse familiene, noe som vil ha som konsekvens at vi forskjellsbehandler barn fra minoritetsfamilier sammenlignet med etnisk norske barn».

I Håndbok for helse- og omsorgspersonell ved mistanke om barnemishandling understreker NKVTS at håndtering av vold i minoritetsfamilier er vanskelige spørsmål «som må vurderes av barnevernet».

Veiledning

Rådgiver Målfrid Bleka i Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) sier at det påhviler særlig tre institusjoner å møte foreldre med minoritetsbakgrunn når man skal forebygge fysisk straff i barneoppdragelsen.

– Det er barnehagen, helsestasjonen og barnevernet.

– Hvordan kan man forebygge bruk av vold i oppdragelsen av barn?

– Avgjørende viktig er foreldreveiledning. Mange foreldre som kommer fra kulturer der oppdragervold er vanlig blir redde når de kommer til Norge og får vite at det er forbudt å slå. Derfor er det viktig at barnehagen, helsestasjonen og barnevernet får god kontakt med disse foreldrene, og kan veilede om hva som er lov i Norge og hva som er forbudt, sier Bleka.

Oppdragervold

Pedagogen Bleka forklarer at man snakker om to typer oppdragervold, kontrollert og ukontrollert. Den første har en intensjon, den utøves for å korrigere og kontrollere barns adferd. Den impulsive volden er derimot spontan, ukontrollert og styrt av sterke følelser som sinne, frustrasjon og aggresjon.

– Det er mye enklere å gå inn og hjelpe de foreldrene som utøver kontrollert oppdragervold. For de er villige til å la seg veilede til å endre oppdragelsen, til barnas beste.

Les mer om mer disse temaene:

Bjørgulv K. Bjåen

Bjørgulv K. Bjåen

Bjørgulv K. Bjåen er journalist i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter