I Norge er det ingen som ønsker at aborttallene skal være høye. Det er heller ikke mange som tror at en strengere abortlov i seg selv vil gi særlig færre aborter. Et eksempel er at KrFs seier for halvannet år siden ikke har ført til færre tvillingaborter.

Det den opphetede abortdebatten de seneste årene har handlet om, er hvem som skal ha det siste ordet: En nemnd eller kvinnen. Her har KrF fått svært mye motbør. For en abort er en abort uansett hvem som bestemmer. Det er hverken mer enn mindre etisk høyverdig at det er en nemnd som bestemmer enn at kvinnen gjør det selv, selv om denne ordningen er ment å gi fosteret sterkere rettsvern.

Krav om nemndbehandling gir imidlertid kvinnen mindre selvbestemmelse og råderett, fordi avgjørelsen tas av andre. Rent praktisk er dette den store forskjellen.

Ønsker tallene ned

Derimot er det mange som ønsker å få ned aborttallene. Svært mange anerkjenner at en abort er en stor belastning for kvinnen, både fysisk og psykisk.

Forebygging

Tiltakene som KrFs fungerende leder Olaug Bollestad forteller om i dag er i hovedsak tiltak som forebygger uønskede svangerskap. Handlingsplanen legger opp til økt informasjon. Det satses blant annet på økte overføringer til helsestasjon for unge. Regjeringen har allerede satt av 1,3 milliarder. Det legges også opp til økt informasjon til voksne kvinner og til økt undervisning i skolen. Det siste er tiltak som vil nå alle unge mennesker.

Bollestad oppfordrer også til mer åpenhet rundt sex og prevensjon. Det er en viktig påminner til tenåringsforeldre, lærere og andre fagfolk.

Tiltak som virker

Ser vi på tiltak verden over, er det denne typen tiltak som faktisk virker. De virker også i Norge. For aborttallene har falt 20 prosent i takt med at prevensjon er blitt mer tilgjengelig.

Forskning.no skrev i 2015 om internasjonale aborttall. Gilda Sedgh på Guttmacher Institute har jobbet med prevensjon og abort i mange år. Hun sier at det ikke er mulig å slå fast at strenge lover er en direkte årsak til høyere aborttall, slik enkelte har hevdet. Men land med strenge abortlover har ofte høye aborttall: «Dette handler antagelig om at landene med de strengeste abortlovene også ofte har dårligst tilgang til prevensjon», sier Sedgh.

En rekke undersøkelser har pekt på at den typen tiltak regjeringen og Bollestad nå legger fram er de mest effektive.

De som beholder barnet

I Norge har vi de seneste årene fått en rekke økonomiske støtteordninger til familier med små barn. Men det er særlig noen grupper som regjeringen bør vurdere å støtte mer: Det er unge kvinner eller par som vurderer abort fordi de er under utdanning eller har svært dårlig økonomi. Det er også par som beholder barn med spesielle behov. Allerede nå har regjeringen meldt at de jobber med en likeverdsreform. Et av hovedpunktene er å sørge for at kommende foreldre til barn med spesielle behov får bistand allerede fra starten. Her bør regjeringen komme med kraftfulle tiltak.

Kombinasjonen av god forebygging og bistand for de som velger å beholde barna til tross for en krevende situasjon, er de aller viktigste tiltakene regjeringen kan komme med.

Når det gjelder KrF er det fortsatt uklart hvilken abortlov de egentlig vil ha. Så lenge synet på abortloven er uavklart, vil partiet oppleve at gode tiltak kommer i skyggen av selve debatten om abortloven. Kanskje er det på tide at KrF tar en intern debatt om loven og diskuterer hva som er partiets egentlige abortpolitikk.

LES OGSÅ: