En nylig oppdatert undersøkelse har hentet inn data fra 56.312 gravide kvinner i Trøndelag. Tallene viser at kun tre av ti som fikk vite at fosteret hadde sykdom eller utviklingsavvik, tok senabort, skriver Aftenposten.

Kvinnene var inne til rutineultralyd i tidsrommet 1987–2001. I forbindelse med sin doktorgrad har gynekologspesialist Kristin Offerdal gått gjennom tall fra 2007 til 2011 sammen med jordmor Eva Tegnander og professor emeritus Sturla Eik-Nes ved NTNU.

Ikke sortering

Mette Løkeland har forsket på abort i en årrekke og er ikke overrasket over tallene. Hun er gynekolog og jobber i Folkehelseinstituttets abortregister, og har også engasjert seg i kampen for kvinners rett til abort.

Løkeland mener tallene, både fra den nye undersøkelsen, og ut fra hva Folkehelseinstituttet erfarer, viser at vi ikke er på vei mot et mer «sortert» samfunn.

Samtidig har kvinners alder ved fødsel økt, og dermed også sjansen for sykdom eller avvik hos fosteret. Ifølge Løkeland gjennomføres det litt flere aborter ved paragraf 2c nå, uten at andelen barn som fødes med en diagnose går ned. Totalt sett utføres det færre aborter.

Hva sier den nye undersøkelsen inn mot debatten om paragraf 2c?

– Forsvarerne av 2c-paragrafen viser at et mangfold av mennesker mener at folk må få lov til å velge selv. Du er ikke for eller mot abort, du er for eller mot retten til å velge, sier Løkeland, som presiserer at hun uttaler seg som privatperson.

Er man i større grad enn før opptatt av kvinners erfaringer med å velge både å fullføre et vanskelig svangerskap, eller å avbryte det?

– Det er abortmotstanderne som hele tiden har mistrodd kvinners evne til å velge. Tall som det denne undersøkelsen legger fram, viser at det er slik vi hele tiden har trodd: At folk tar gode valg for seg selv. Det fører ikke nødvendigvis til noe sorteringssamfunn.

Har ikke retorikken på abortrettighetsforkjempernes side også endret seg?

– Jeg har forsket på dette i over 20 år. Hvis du leser ting fra 70- eller 90-tallet, vil du se det samme. De som er mot en restriktiv abortlov, løfter fram kvinners evne til å ta gode, etiske vurderinger over sin situasjon.

Fortsatt tabu

Siri Fuglem Berg har tidligere fortalt til Vårt Land hvordan hun opplevde et press på å ta abort, da en fostervannsprøve i uke 15 påviste en alvorlig kromosomfeil hos fosteret hun bar på. Berg er kommuneoverlege i Gjøvik kommune.

Berg påpeker at undersøkelsen tar utgangspunkt i tall fra rutineultralyd gjort i uke 18 av svangerskapet. Denne tilbys alle. Ved fosterdiagnostisk undersøkelse, som gjøres rundt uke 12 og kun hos risikogravide, søker man spesielt etter Downs syndrom og andre kromosomfeil.

– Slik jeg forstår Fødelsregisterets tall, er det fremdeles omtrent 90 prosent som velger abort ved Downs syndrom, sier Berg.

– Taler ikke tallene fra NTNU for at færre opplever et press til å ta abort?

– Det betegnede ved historiene jeg får fra begge hold, er at de som velger å ta abort er fornøyd med systemet. De som velger å beholde et sykt barn, er ikke det. Min erfaring er at de som velger abort, absolutt opplever at de velger det selv, samtidig som de har fått støtte i valget sitt. De jeg snakker med som har valgt det motsatte, opplever ikke den samme støtten. Det er tabu i Norge i dag å beholde et utviklingshemmet foster, sier Berg.

KrF sitter fremdeles i regjeringsforhandlinger på Gran, der abortspørsmålet står sentralt. Vårt Land har forsøkt å få en uttalelse fra KrF i denne saken, men de hadde ikke mulighet til å svare søndag.