Ny KRLE-plan nevner seksualitet, men ikke kristendom eller islam

14. november gikk fristen ut for å komme med høringssvar til den nye læreplanen i grunnskolefaget KRLE (kristendom, religion, livssyn og etikk) og videregående-faget Religion og etikk, som skal settes i verk høsten 2020.

Muslimsk Dialognettverk (MDN) er blant dem som er kritiske til forslaget for begge læreplanene. I sitt høringssvar påpeker MDN at ingen av de sentrale elementene i islam er konkretisert i kompetansemålene. For mens «seksualundervisning» nevnt som et eget punkt under «dybdelæring» i læreplanen, er islams fem søyler og de syv trosartiklene utelatt.

– I enkelte klasserom tar islam for mye plass, og som regel ender den ene muslimen i klassen opp med å forsvare alt. Slik bør det ikke være i fremtiden. Hele målet er å utruste alle elever med verktøy der de kan ha toleranse, kunne drive med dialog og tåle litt kritikk, sier leder i MDN, Senaid Kobilica.

LES MER: Kritisk til nytt KRLE-fag

Seksualundervisning

MDN får støtte av IKO (Kirkelig pedagogisk senter), som i sitt høringssvar stiller seg spørrende til hvorvidt ett av ni læringsmål fra ungdomsskolen bør handle om synet på kjønn og seksualitet i religioner og livssyn. «Det blir underlig spesifikt når læringsmålene per nå er så få og mer generaliserte», skriver de.

– Det er merkelig at læreplanen på akkurat det feltet blir så spesifikk. Med så få kompetansemål kunne man med fordel løftet dette opp et nivå slik at man får med flere viktige aspekter ved syn på mennesket, roller og relasjoner, sier leder Marianne Uri Øverland.

For abstrakt

Generelt synes Uri Øverland at innholdet i læreplanforslaget er for abstrakt.

– Læreplanen sier innledningsvis at elevene skal få redskap til forståelse, men vi mener faget skal gi mer enn redskaper - det skal gi forståelse. Vi mener også at det vil være bra å si hva det er elevene skal få forståelse av, sier hun.

IKO mener også at flere av kompetansemålene virker avanserte for alderstrinnet. I tillegg etterlyser IKO eksempler på konkret innhold i religioner og at dogmer er et tema som bør nevnes.

Kun samisk religion

Både MDN og IKO reagerer på at det er kun samisk religion som er spesifisert som en religion elevene må kjenne til i kompetansemålene. De bekymrer seg for om dette gir den individuelle lærer mulighet til å droppe kristendom eller islam, for eksempel.

Marianne Uri Øverland sier at IKO ønsker en mer tydelig henvisning til formålsparagrafen i læreplanen.

– I tillegg anbefaler vi at ulike religioner nevnes ved navn. IKO har også spilt inn at vi ønsker en tydeligere vekting av kompetansemålene. Kjerneelementet som heter «kjennskap til religioner og livssyn» kan se ut til å få mindre plass enn det bør, sier hun.

LES MER: Frykter historieløst religionsfag

Identitet

Uri Øverland understreker at planen som nå har vært på høring er et førsteutkast, og at IKO verdsetter muligheten til å komme med innspill tidlig i prosessen.

– Slik planen ser ut nå, mener vi den er for vag og abstrakt. Det gir rom for at undervisningen blir veldig forskjellig fra sted til sted og det er vanskelig for foreldre å lese planen og forstå hvordan faget er. Det vil også kunne gi læreverkene uforholdsmessig stor innflytelse, mener Uri Øverland.

Senaid Kobilica sier MDN savner begreper som «dialog» og «identitet».

– Generelt ønsker vi at ingen foreldre skal trenge å korrigere barna sine etter det de har lært om sin egen tro eller livssyn. Læreplanene legger opp til mye mer ansvar på lærerne, og dermed vil behovet for kvalifiserte lærere og gode læringsmidler være enda større enn i dag, sier han.

LES MER: Mye undring, mindre harde fakta

Ikke bare pugging

Trine Anker er førsteamanuensis på MF Vitenskapelig Høyskole, og sitter i arbeidsgruppen som utarbeider den nye læreplanen. Hun forteller at seksualitet er spesifikt nevnt fordi tematikken spiller en stor rolle i samfunnsdebatten, og fordi den er relevant tverrfaglig.

– I tillegg spiller seksualitet en viktig rolle i ungdommers liv. Men det er mulig vi kommer til å revurdere dette punktet i det videre arbeidet, sier hun.

Anker forteller at arbeidsgruppen har vært nødt til å være bruke et mer abstrakt språk enn tidligere, fordi den nåværende læreplanen er altfor omfattende.

– Derfor har vi lagt opp til en friere læreplan, der lærerne kan være mer fleksible. Målet er at elevene ikke bare skal pugge de samme tingene om og om igjen, men at de skal få dypere innsikt i noen emner, sier hun.

Lovfestet

Anker forklarer at arbeidsgruppen har valgt ikke å navngi de konkrete religionene, fordi undervisning i verdensreligionene allerede er forskriftsfestet gjennom opplæringsloven.

I tillegg skal Utdanningsdirektoratet komme med forslag til en mer utfyllende veiledning for religionslærere og foreldre.

– Men det er lovfestet at kristendommen skal utgjøre omtrent halvparten uansett. Og hvis en lærer bestemmer seg for ikke å undervise i islam, bryter han eller hun med opplæringsloven, sier Anker.