Mer refleksjon, mindre harde fakta

I 2020 får den norske skolen nye læreplaner i grunnskolen og de felles fagene i videregående skoler. Kjerneelementene, altså de mest sentrale ideene i fagene, ble tirsdag lagt frem av Kunnskapsdepartementet.

– De nye læreplanene vil gi elever og lærere mer tid til å gå i dybden, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner i en pressemelding.

Større forståelse

I religionsfaget skal etikk og refleksjon få betydelig større plass. Elevene skal lære mer om å ta andres perspektiv, og utforske eksistensielle spørsmål. Den nåværende strukturen rundt verdensreligionene skal bort.

Vårt Land har tidligere skrevet om at religionshistorie blir nedprioritert i de nye læreplanene. Faget har lenge fått kritikk for å være for bredt, med liten mulighet for å gå i dybden. Dette skal nå endres gjennom smalere pensum.

Geir Skeie er professor i religionsdidaktikk ved Universitetet i Stavanger og har vært leder for gruppen som har kommet frem til de nye kjerneelementene.

– Vi har prøvd å gi elevene redskap til å forstå hva religion er, i stedet for å pugge litt fakta om veldig mye. Et av målene er en større forståelse for andres tro og verdier, forteller han.

Skeie tror ikke at løsningen ligger i å inkludere alle religioner i læreplanene.

– Vi vil heller at elevene skal lære om og reflektere rundt forskjellige aspekter ved religioner. De må øve seg på å jobbe med mennesker som har svært forskjellige livssyn enn dem selv.

LES OGSÅ: Ber lærere drive trosdialog

Filosofiske barn

Førsteamanuensis ved Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning ved OsloMet, Per Anders Aas, er positiv til mer refleksjon og etikk i grunnskolen. Han mener denne delen ofte blir nedprioritert, og viser til at faget omtales som nettopp «religionsfag».

– Små barn, også før skolelalder, elsker å drøfte eksistensielle spørsmål. De kan godt engasjeres i filosofisk tenkning. Det handler bare om å tilpasse undervisningen til nivå og alder.

Han savner imidlertid et tydeligere historisk aspekt i læreplanen, og skrev nylig et leserinnlegg om temaet (ekstern lenke).

– Kjerneelementene viser gode intensjoner, men vi trenger noe å reflektere i. Historisk bevissthet er helt essensielt for kritisk tenkning, og også å forstå religioner. De har jo oppstått i en sammenheng, sier Aas.

LES OGSÅ: Angriper uforståelige lærebøker

Kritisk til K

Religionsfaget beholder navnet sitt: Kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE). Aas er skeptisk til at K-en beholdes.

– Det kan gjøre at noen at noen tror at det er et eget kristendomsfag. Da kan læreren miste tillit, som igjen er avgjørende for lærerens frihet og kreativitet til å undervise.

Han er heller ikke begeistret for at halvparten av undervisningstiden er satt av til kristendommen, selv om dette tallet er lovfestet.

– Jeg mener det blir veldig mekanisk og firkantet å kvantifisere på denne måten. Faget handler mye om tverrgående temaer, å trekke sammenhenger og se fellestrekk mellom både filosofi, etikk og forskjellige religioner, sier Aas.

Selv om islam preger det norske samfunnet mer enn før, tror ikke Aas det er behov for å sette av mer plass til islam i læreplanen.

– Verdensreligionene er mangfoldige, med mange felles elementer. Vi må se på forholdet mellom dem, ikke bare innholdet i dem. Læreplanen må ha spillerom for å bruke nok tid på islam, men jeg tror både fagplanskaperne og lærerne vil sikre det.

Over hundre lærere og fagfolk har sammen med Kunnskapsdepartementet jobbet frem kjerneelementene. Selve læreplanene legges frem til neste år.