Feirer livets hellige skjønnhet

«Hvordan klare å fylle tid med toner som er verdige den stillheten som går foran?» – spør den estiske komponisten Arvo Pärt seg. Og gjør det.

«En tone som er vakkert spilt, det er nok ... », kan en komponist si, som går i skogen. Han har ro nok til det, og den urolige roen bor i Arvo Pärts krystallklare toner.
Publisert Sist oppdatert

Det er lett å snakke i stykker Arvo Pärts musikk, visst har den for det meste rot i det dypt kristne, i gamle kristne skrifter og Bibelen. Visst er den åndelig. Men det er en håndfast åndelighet. Først og fremst, som han sier, lager han musikk for seg selv, altså et «middel» til å åpne for dimensjoner som ikke før var åpne: «Musikken sier det jeg trenger å si. Det er farlig å si noe, for hvis jeg allerede har sagt det, er det ingen ting igjen til musikken».

Bønn som beskytter

Den urgamle bønnen The Deer's Cry - også kjent som St. Patrics skjold – knyttes til legenden om Loeguire, kongen av Tara, som var på tokt for å drepe Patrick og hans munker, han mislikte at kristen tro ble spredd i hans golde kongerike. Da munkene sang denne hymnen, så kongen og hans menn en horde av villhjorter som løp rundt munkene og beskyttet dem. Derfor albumets tittel, som også speiles i et av dets mest årvåkne stykker.

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP