Et sus i sjelen

Sandra Borøy albumdebuterer med alternativ folk-jazz og norske tekster om helt hverdagslige tanker og følelser.

Sterk debut: Sandra Borøy med musikerne (f.v.) Jonas Dyrstad Valberg, Jonathan Schanke Eikum og Guttorm Strande Syrrist.
Publisert Sist oppdatert

Med ordløs sang på luftige gitartoner, åpner den unge Kristiansand-jenta det selvskrevne debutalbumet Sus. Det er som en invitasjon inn i et uoppdaget landskap, ikke bare musikalsk, men også i oss selv. Et stille sted, der musikken døyver rastløsheten og understreker roen.

Utforskende

Mye handler om Borøys klare stemme og Jonas Dyrstad Valbergs finstemte gitar: Fra det setter de stemningen og standarden på åpningslåten «Sus I», og deretter tar de oss med på en 42 minutter lang oppdagelsesreise fylt med meditativ og utforskende jazz og folkemusikk. På «Virvelvind», ja ikke bare den, er det som Borøys stemme flyter direkte inn i avdøde Radka Toneffs stemme, som er Norges kanskje beste stemme innen jazz noensinne. Andre steder er det referansene til Chet Baker og Pat Metheney som trer tydelig frem. På «Jiffy» og «JiffyII» er det som Borøy, litt halvhjertet riktignok, flørter med joik.

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP