Etter ti år på oppdrag for Leger Uten Grenser der hun har sett død, hat og grusomme ting, men også omsorg og glede, sitter Lindis Hurum igjen med at vi mennesker mest av alt er veldig like. Hun tror meningen med livet er tre ting: Trygghet, å være frisk og å være sammen med dem vi er glad i.

Morfars 
menneskesyn

Lindis Hurum visste at hennes morfar hadde skutt med kanon. 
Men det han sa om tyskerne som svømte for livet, endret henne.

Publisert Sist oppdatert

Hun ser ham for seg, morfar som nesten alltid plystret. Den 9. april 1940 var han en av dem som skjøt med kanon og senket det tyske krigsskipet Blücher i Oslofjorden. Men han snakket lite om det. En dag da Lindis var rundt sju år, ville han vise henne noe. På soverommet trakk han ut nederste skuff i kommoden. Under mange helsetrøyer lå en liten eske med medalje i.

Medaljen var noe av det fineste hun hadde sett. Barnebarnet ble imponert og stolt. Hun kunne ikke fatte at han ikke gikk med den hver dag.

Da sa morfar at han ikke synes man skal få ­medalje for å drepe noen. Han husket skrikene til de tyske soldatene da de kastet seg over bord for å prøve å redde livet i isvannet, og sa:

Powered by Labrador CMS