Margreth Olin ber ikkje ofte til Gud. Ho er redd svaret ho får kan vere for vanskeleg å bere

Filmskaparen fekk angst då hennar næraste vart alvorleg sjuke.

Publisert Sist oppdatert

Det er ein sommardag i Oslo, rundt 1980. Ti år gamle Margreth Olin Mykløen sit i baksetet av ein bil, på veg gjennom byen. Ho har sett Slottet og Holmenkollen for første gong. Dei vaksne snakkar om at det har vore ein bra dag.

Margreth merkar at dei er på veg ut av byen. Men kva med det eg har gleda meg mest til, tenker tiåringen indignert.
– Vi må jo sjå Oslo kretsfengsel!

Dei vaksne ser på kvarandre, byrjar å le.

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP