– Jeg orket ikke lenger å presse fram Gud
– Så feiret vi påskemorgen. Vi begynte på natta, og så kom sola sakte, men sikkert inn. Da opplevde jeg det som at Jesus stod opp i mitt indre.
Oskar Nordbø sitter i den beige sofaen i kollektivet han deler med seks andre. Det er høyt under taket og lyse vegger. Stukkatur pryder overgangen mellom vegg og tak, og en nyere lysekrone, kanskje fra IKEA, dingler fra rosetten. Gjennom sprossevinduene forteller rosa og gule murbygg om en svunnen tid i hovedstadens historie.
Musikeren har langt hår og skjegg, og skifter sittestilling annethvert minutt. Nå lener han seg engasjert fremover, mens han forteller om en retreat for flere år siden, på Bjärka-Säby, den svenske Pingstkyrkan Linköpings retreat- og samlingssted.
