Alene om tvilen: – Jeg følte jeg var en synder
En sommerdag i 1979 kom ei tulle til verden på Aker sykehus i Oslo. Foreldrene fra Pakistan hadde bodd i Norge i seks år. Det var faren som oppkalte henne etter den rumenske turneren Nadia Comaneci: selve symbolet på det uoppnåelige og plettfrie.
– Symbolikken er fin. «Det er ingen grenser for min datter. Hun kan bli det umulige». Men en plettfri datter skal jo være perfekt, sier Nadia Ansar.
Og det perfekte var å gjøre som den eldste mannen i patriarkatet sier: Brette tøy, vaske klær, avlaste foreldrene. Lytte, forstå og være flink.
