– Voksne ødelegger barnas sangglede

Jeg hørte det senest i forrige uke. Jeg skulle hente min datter på fire og et halvt i barnehagen, og hun sprang glad mot meg da jeg kom og fortalte at i dag hadde hun og en av de voksne laget en ny sang sammen. En yoga-sang! Den ville jeg gjerne høre. Den barnehageansatte sa en-to-tre! og satte i gang med å synge. Min datter fulgte med på bevegelsene og sa noen av ordene, men sang ikke med.

Hvorfor? Sangen lå for lavt for henne.

Slik har det vært flere ganger: Sommeravslutninger der de voksne står for sangen når det innøvde repertoaret skal fremføres. Brummende luciasang i desember. Sangen er ikke tilpasset barna, men de voksne. Det skal da ikke være slik?

LES OGSÅ: – Mye barnemusikk har vært venstrehåndsarbeid

Brummerne

Det utvikles flere brummere i dag enn tidligere, har den svenske musikkpedagogen, forskeren og forfatteren Gunnel Fagius konkludert med i sitt forskningsarbeid ved Uppsala universitets Körcentrum. Hun er blant annet ansvarlig for prosjektet «Sjung nu! Rädda barnsången!»

Brummerne hun snakker om, er barn som blant annet har vanskelig for å synge unisont. Og det, mener hun, handler ikke om at de er umusikalske. Det handler om mangel på kunnskap om hvordan barn synger.

Dette igjen fører til at mange voksne som synger sammen med barn legger sangen i et for lavt toneleie. Stemmeforskning viser at barn ikke kan synge under enstrøken c – tonen midt på pianoet. Det er fysisk betinget: Barn hører ikke hva de synger når leiet ligger lavere enn dette. Svenske undersøkelser viser at barn helt frem til ni-tiårsalderen hører sin egen stemme dårlig når de synger i et lavt leie.

LES OGSÅ: Skap tro med sang

Mange synger ikke

Når barnet får bestemme toneleiet på en sang, ligger det i hovedsak høyere enn en voksen ville lagt det. Men slik det fungerer i praksis, bestemmes sangen like gjerne av den voksne. Og da synges det ofte på den voksnes premisser, slik at den voksne skal føle mestring med den stemmen hun har.

Fagius' forskning viser at det i dag er færre barn som kan synge unisont når de begynner på skolen enn det var på 70-tallet. Det er nærliggende å gi barnehagene noe av skylden.

Men hva gjør barna når sangen legges i et toneleie de ikke mestrer? Noen forsøker å henge med i dybden. Andre legger sangen i et lysere leie – mens noen ganske enkelt lar være å synge. De passiviseres på tristeste vis. På foreldrefrokoster, julesamlinger og sommeravslutninger: Mange av barna synger ikke. Og alt kan ikke tillegges en overveldende setting.

Sang er enormt viktig

Skyldes det kunnskapsløshet, som Flagius mener, er det både trist og merkelig. Kunnskap om barns sang og musikalske utvikling er grunnleggende for førskolelærere og andre som er utdannet til en jobb i barnehage. Sang er enormt viktig for barn. Hele kroppen er med når barnet synger. Følelser blir bevegelser, lyd og tone. Det er en super uttrykksform, lett å gjøre sammen, sang skaper et fellesskap der alle kan være med. Derfor må vi gjøre plass til barna, og derfor må vi synge på deres premisser.

Ikke behagelig toneleie

Å synge sammen med andre er enormt verdifullt, viktig og utviklende for barn. Derfor bør alle som utdannes til yrker der sang sammen med barn er en naturlig del av jobben, få sangtimer underveis i studiene. I det minste få kunnskap om hvordan synge sammen med barn. Det er ikke nødvendigvis så komplisert, men kan likevel være en utfordring for den voksne når toneleiet ikke nødvendigvis føles beleilig.

Men alt kan øves opp! Sang i det lyse registeret hjelper barnet til å finne frem til en sangstemme det selv kan høre og beherske. Da får det ikke hjelpe at det ikke blir skjønnsang fra den voksnes side. Ikke noe er tristere enn å se et barn som gir opp å bli med på sangen.

Så syng! Rädda barnsången! La oss ikke skape en nasjon av brummere.

LES OGSÅ: Hvorfor er det så viktig for kristne å synge sammen?