Hva sang Jesus?

I dag, fredag, starter Skjærgårdssang i Langesund, der tusenvis av mennesker søker sammen for å synge kristne sanger. Tidligere i år samlet flere tusen ungdommer seg rundt musikken på Skjærgårds Music and Mission på Risøya ved Tvedestrand. Og senere i høst møtes barn til Barnegospelfestival i Kragerø.

Hvorfor er det så viktig for kristne å synge sammen?

LES OGSÅ: Hvor viktig er det for deg som kristen å synge sammen med andre?

Løfter sangen

– Jeg tror folk setter stor pris på delaktigheten som sangen gir. Om det er «Deg være ære» eller nye lovsanger, gir det en følelse av samhørighet å løfte sangen sammen, sier Jarle Storebø, leder av Stiftelsen Skjærgårdsgospel, som står bak alle tre arrangementene.

– En måte å forenes på, altså?

– Ja, det er det samme som når man synger «You'll never walk alone» på fotballstadionen. Man står sammen om noe, og det skaper tilhørighet.

I fjor deltok over 9.000 mennesker, de fleste over 50 år, på Skjærgårdssang. Storebø tror alle har ulike innfallsvinkler til sangen.

– For noen er lovsangen en bønn der de lukker seg inn i seg selv, for andre er det å være en del av fellesskapet like viktig som sangen i seg selv. Det er viktig at vi er ulike. Men sangen gjør noe med oss – uten tvil.

Sang Jesus?

Sang og musikk er en fellesnevner for så å si alle kristne menigheter over hele verden. A cappella og klapping i noen afrikanske kirker, lovsangskonserter i urbane, australske menigheter, gregoriansk messing i ortodokse kirker på Balkan og trekkspill og gitar på noen bedehus her hjemme – for å nevne noen få. Slik har det også vært om vi ser på historien.

– Allerede Kong David hadde et lovsangsteam på 4.000 stykker, sier Vegard Schow, komponist og låtskriver og høgskolelektor ved NLA Høgskolen Staffeldtsgate.

LES OGSÅ: – Hadde funnet fram tauet om det ikke var for Gud og musikken

Disse 4.000 var levitter, altså prester og tempeltjenere, og skulle lovsynge Gud til toner fra instrumenter som David hadde fått laget. David framstår for øvrig som en ordentlig ivrig komponist. I en av Dødehavsrullene tilskrives han over 3.600 lovsanger.

Ifølge Bibelen er det sannsynlig at også Jesus var med på å synge. I Matteus står det om Jesus og disiplene som var ferdig med det som senere ble kjent som det siste måltidet: «Da de hadde sunget lovsangen, gikk de ut til Oljeberget.» (Matt. 26,30).

– Det står i alle fall ikke noe om at han ikke sang, sier Schow.

Han peker på at det var helt naturlig for de første kristne å ta sangen inn i sin liturgi. I Apostlenes gjerninger står det om fellesskapet mellom de første troende, at de møttes på tempelplassene og i hjemmene og «sang og lovpriste Gud». Seinere, når Paulus og Silas er i fangenskap i Filippi, står det at de «sang lovsanger til Gud» ved midnattstider, og at fangene lyttet til dem.

Gud er publikum

Deretter gikk det fra munkenes sang i den syriske ørkenen, via Bachs pasjoner, Landstads salmebok, kristenviser og Ten Sing til moderne lovsangsrock – i svært grove trekk, og sett fra et norsk perspektiv.

– Mye av sangen og musikken opp gjennom tidene har også vært brukt som trosopplæring. Jeg var i Greverud kirke på søndag, og merket meg at det er mye læring i flere av sangene. Det er mange vers og de kan handle om det kristne livet eller bibeltekster. I menigheter der man har moderne lovsang er det mer gjentakelse og direkte sang til Gud. Uansett er det identitetsstyrkende for kristne at man synger de samme sangene, sier Schow.

LES OGSÅ: Dette kristne stevnet er verdens største festival

Han er enig med Storebø i at sang er en måte å få alle i menigheten til å delta i noe sammen.

– Jeg hørte en gang en som sa det fint: «Når vi synger i kirka, er det Gud som er publikum.» Lovsangstemaet eller organisten er sufflører, men det er menigheten som sammen skal synge til Gud, sier han.

Bolker

Det er lett å få inntrykk av at det synges mindre i samfunnet i dag. Bortsett fra arbeiderbevegelsens arrangementer, er det som oftest i konfirmasjoner og bryllup at det blir fellessanger – og det skjer kanskje i stadig mindre grad der også? Det skjer samtidig med at vi aldri har konsumert mer musikk enn vi gjør nå.

– Etter at Walkman-en kom på 80-tallet, har vi hatt tilgang til musikk overalt. Det kan godt hende at det fører til at vi synger mindre. Da er det fint at allsangen fortsatt lever i de kristne sammenhengene, sier Schow.

LES OGSÅ: Gir ut plate om tro, undring og tvil

Selv leder han lovsangen i en misjonskirke utenfor Oslo, og ser på musikken som en veldig viktig del av gudstjenestelivet sitt.

– Jeg er veldig glad i nyere lovsanger, der det er lett å hengi seg, og jeg liker også at det er satt av noen bolker til sang i møtet, der man kan synge i tjue minutter i strekk. Samtidig husker jeg godt de sangene vi sang i ungdomskoret i kirka og i Laget. Dette var en slags trosopplæring med mange vers om det kristne livet, sier Schow.