– Mye barnemusikk har vært venstrehåndsarbeid

– Vi synger for mørkt til at barna klarer å synge med. Det skriver Karen F. Nystøyl i en Vårt Land-kommentar som har blitt delt flittig på Facebook. Maj Britt Andersen – synes du voksne som jobber med barn bør synge i et lysere toneleie, slik Nystøyl sier?

LES KOMMENTAREN HER: – Voksne ødelegger barnas sangglede

– Jeg kan skjønne hva hun mener, men alle har den stemmen de har. Noen har mørke, andre lyse. Jeg har ganske mørk stemme og synger masse med barn. Alle kan synge med barn, uansett hvor lys eller mørk stemme de har, det er ikke det som avgjør.

– Hva er det som avgjør?

– Du må ha tekster og sanger som barna synes er morsomme og spennende. Men det viktigste er at du har noe å formidle. Det er da du treffer hjertene og humoren.

– Hva tror du gjorde din barnemusikk så populær?

– Jeg tok barna på alvor. Det var skrevet mye for barn før meg også, men mye var venstrehåndsarbeid. Jeg ville ta barna på alvor. Mange av tekstene har vært humoristiske, men mange har også hatt en litt dypere betydning, som både voksne og barn kan forstå.

LES MER: Tore Thomassen vil ha mer barnesang i kirken

– Hva er det beste med å synge for og med barn?

– Nå har jeg snart sunget for barn i 30 år, det er alltid like fantastisk. De er så tilstede og dønn ærlige. Om de ikke liker det sier de det og når de liker det ser du det med det samme. Det er et litt voksenproblem å tenke på om man synger fint, eller sitte med helt andre tanker i hode mens man er på konsert. Barn lever seg inn i det du synger om.

– Hvordan begynte du å synge for barn?

– Det var helt tilfeldig, jeg skulle egentlig bli barnehagepedagog og jobbet i barnehagen på Ullevål sykehus. Der sang jeg masse for barna, Prøysen, Egner og andre. Så tenkte jeg at det hadde vært gøy å gi dem noe mer aktuelt, nye sanger. Så hadde det seg slik at Trond Brenne, en av mine samarbeidspartnere hadde barn I den barnehagen. Så ble et bare slik.

– Er det et voksenproblem, å være opptatt av hvor fint man synger?

– Det er alltid viktigere med uttrykk enn med innhold. Du kan ha så fin stemme du vil, men om du ikke mener det du gjør treffer det ikke hjertet mitt i alle fall. Formidling er det viktige, det gjelder for alle. Uten å fornærme kan jeg vel trekke frem Ole Paus, som et eksempel på en person som treffer voksne på grunn av budskap og formidling.

– Synger vi nok?

– Vi burde synge mye mer, tenker jeg. Det er ganske vanlig å synge når man er glad, plystre litt, for eksempel. Men vi burde også synge mer når vi er triste. Det hjelper veldig.