Hvordan er det egentlig å være et Jehovas vitne? Dette er noe av det som skal fram i rettssaken Jehovas vitner fører mot Staten, fordi trossamfunnet har mistet sin registrering i Norge. Hvem burde kunne svare på dette?
Jeg er en av mange som har fulgt med på denne rettssaken. Når jeg har lyttet til statens representanter, er det ett spørsmål som stadig har dukket opp hos meg: Hvorfor har ikke staten spurt oss som er Jehovas vitner? Det bekymrer meg at de bygger mye av sin sak på uttalelser som kommer fra et meget begrenset antall misfornøyde tidligere Jehovas vitner og andre ikke-eksperter på trossamfunnet.
Negativ sosial kontroll
Ordene «negativ sosial kontroll» har blitt et viktig begrep i saken. Staten mener at Jehovas vitner utsettes for dette. Et sentralt spørsmål er jo da: Opplever Jehovas vitner negativ sosial kontroll?
Alle som er Jehovas vitner har tatt et selvstendig valg om å bli det. Det gjelder også meg, selv om jeg har vokst opp med foreldre som er Jehovas vitner. Derfor hadde jeg også behov for å gjøre egne undersøkelser for å forsikre meg om at det jeg hadde lært var rett og stemmer med det Bibelen lærer. Jeg undersøkte derfor blant annet spørsmål som: Hvilke beviser har jeg for at det finnes en skaper? Hvem er Gud? Er Bibelen virkelig en bok fra Gud? Hva lærer andre religioner?
Da jeg var 20 år var jeg blitt fullstendig overbevist, og på grunn av min kjærlighet til Jehova Gud bestemte jeg meg for å bli et vitne for ham. Opplevde jeg negativ sosial kontroll i denne forbindelse? Overhodet ikke! Dette var noe jeg selv ønsket å finne ut av. Og jeg fant ut at jeg ønsker å bruke livet mitt på en måte som gleder ham.
Det er nå 23 år siden jeg ble døpt som et Jehovas vitne, og jeg elsker det livet det gir meg!
Eget valg å bli døpt
Det er nå 23 år siden jeg ble døpt som et Jehovas vitne, og jeg elsker det livet det gir meg! Samtidig opplever jeg jo utfordringer i livet, akkurat som alle andre. Men som et Jehovas vitne har jeg alltid fått den hjelpen jeg trenger for å takle utfordringene. Den viktigste hjelpen får jeg fra min Gud. Han har blitt den viktigste personen i mitt liv, ja min beste venn.
Jehova Gud er derfor den jeg først og fremst rådfører meg med når jeg trenger hjelp, og da går jeg til hans ord, Bibelen. Og fordi den ikke inneholder en lang liste med regler for enhver situasjon, men prinsipper som lærer oss hvordan Gud tenker om og føler for ting, har den hjulpet meg til å ta personlige valg ut fra det.
En annen ting som har vært til stor hjelp, er menighetens eldste. De eldste i min menighet er mine venner. Ja, de er venner, ikke politi eller sjefer. Faktisk bruker de av sin dyrebare fritid på å hjelpe alle i menigheten som ønsker det, uansett når det måtte være behov. Og det gjør de ved siden av egen jobb og egne familieforpliktelser. De får ikke, og ønsker heller ikke, noen lønn for dette.
Så hvorfor skriver jeg dette leserinnlegget? Fordi jeg overhodet ikke kjenner igjen den måten staten fremstiller Jehovas vitner på
Nei, de er motivert av kjærlighet til sine venner og til Jehova Gud. Det kaller jeg ekte venner. Hadde staten spurt meg om de eldste utøver negativ sosial kontroll i mitt liv, ville svaret vært et klart og tydelig nei.
Følger Bibelens lære
Grunnen til at staten påstår at Jehovas vitner utøver negativ sosial kontroll, er at trossamfunnet følger det som står i 1. Korinterbrev 5,11:
«Det jeg mente med det jeg skrev, var at dere ikke skal omgås en som kalles bror, og som likevel lever i hor eller er grådig, eller som er en avgudsdyrker, spotter, drukkenbolt eller ransmann. Slike skal dere heller ikke spise sammen med.» (Bibelen 2024)
Denne teksten er det bibelske grunnlaget for at noen kan bli fjernet fra Jehovas vitners menighet. Jeg skjønner at ikke alle forstår eller er enige i dette. Men jeg ønsker å tilhøre en menighet som forholder seg til hele Bibelen som Guds inspirerte Ord, også 1. Korinterbrev kapittel 5. Det har jeg funnet hos Jehovas vitner.
Er det riktig å kalle dette negativ sosial kontroll for mennesker som virkelig ønsker å følge Bibelens lære? Jeg kan prøve å illustrere hvorfor jeg synes det blir fullstendig feil.
Rødt kort
I fotball finnes det en sjanse for å få rødt kort. Men er det negativ sosial kontroll? Hva ville skjedd med sporten hvis man fjernet muligheten for å få rødt kort, og man kunne gjøre akkurat som man ville på banen? Er ikke muligheten for å få rødt kort noe som bidrar til trygghet og glede for dem som ønsker å spille fotball? Bibelen sier at det er mulig å få «rødt kort», å bli fjernet fra menigheten. Dette er noe som gir meg trygghet og glede i mitt kristne liv.
Som et Jehovas vitne har jeg aldri opplevd å bli utsatt for negativ sosial kontroll av trossamfunnet. Men det opplever jeg nå derimot fra statens side, dessverre. Hvorfor? Jo, som retten har understreket flere ganger, er negativ sosial kontroll noe som bla begrenser et individ i sin livsutfoldelse.
For meg virker det som at staten ønsker å bestemme hvem jeg skal være sammen med, uten å la meg vurdere situasjonen selv. Det opplever jeg som tvang. Burde ikke jeg få bruke min frie vilje til selv å velge hvem jeg vil være sammen med?
Så hvorfor skriver jeg dette leserinnlegget? Fordi jeg overhodet ikke kjenner igjen den måten staten fremstiller Jehovas vitner på. Så jeg lurer bare på: Når har staten tenkt å spørre oss?