Verdidebatt

Tidspresset truer kvaliteten

TALER: I debatten om prekenens rolle og kvalitet i Vårt Land er det mange faktorer å vurdere. Som tillitsvalgt for prester ønsker jeg å rette fokus mot en avgjørende, men ofte oversett, ytre faktor: tidspresset som prester opplever i forberedelsen av prekenen.

Det er ingen hemmelighet at prestene i Den norske kirke i dag står overfor en reell utfordring når det kommer til rammevilkårene for prekenarbeid. Mange av mine kolleger jobber tre av fire helger, og opplever at uken går med til pålagte hasteoppgaver som ofte får forrang over de grundige refleksjonene som prekenarbeidet krever. Det må være lov å spørre: Hvilken kvalitet kan vi forvente på prekener når prestene er tvunget til å prioritere hastige forberedelser fremfor dypere faglige og åndelige prosesser?

Thore Wiig Andersen, Fagforbundet Teologene.

Berøre og utfordre

God forberedelse av prekenen er en kombinert prosess av faglig dybde og åndelig beredskap. Faglig sett er det nødvendig å sette seg inn i tekstens historiske kontekst, tolke budskapet og relatere det til menighetens liv og utfordringer. Samtidig krever den åndelige forberedelsen en tid til refleksjon, bønn og ettertanke, slik at presten kan formidle et budskap som både berører og utfordrer menigheten.

Dessverre er tiden prester får til rådighet for disse forberedelsene i ferd med å skrumpe inn. Når arbeidsgiver og andre kommuniserer et krav om høy kvalitet på prekener, samtidig som det ikke tilstrebes å gi prestene den nødvendige tiden for å oppnå dette, skaper det en form for dobbelkommunikasjon. Det er viktig å forstå at kvaliteten på prekenen ikke kan forbedres over natten, men krever et systematisk arbeid som forutsetter tid, fokus og ressurser.

En god preken trenger både faglig og åndelig forberedelse

Forberedelse og kvalitet

Kritikere som hevder at prekenene i vår kirke må forbedres, har ofte en tendens til å overse sammenhengen mellom tid til forberedelse og kvalitet på resultatet. Det er lett å fremheve de beste eksemplene på skikkelige prekener, men det må også anerkjennes at disse sjeldent er et produkt av hektiske uker fylt med distraksjoner og arbeidspress på alle kanter.

Dersom Den norske kirke som luthersk mener at prekener er en særdeles viktig del av gudstjenesten som skal nå ut til menigheten, er det avgjørende at prestene får nok tid for å utvikle sine prekener til det beste for alle parter. Prosessen er av både kreativ og faglig art.

En kultur der forventningene står i forhold til de faktiske rammevilkårene må etableres. Dette innebærer ikke bare å gi prestene rom til refleksjon og forberedelse, men også å involvere menighetsråd og ledelse i en dialog om hva som kan gjøres for å støtte prestene i deres arbeid. Ofte blir prestene stående i krysspresset og forventinger alene. Jeg vil også tilføre at det er viktig at prestene får tid til faglig oppdatering innenfor homiletikken.

Åndelig forberedelse

Vi står overfor en viktig tid i kirken der vi må ta et aktivt valg i relasjon til prioritering av prestenes arbeidstid. Prestetjenesten står under press på grunn av krevende økonomi og nedbemanning. En god preken trenger både faglig og åndelig forberedelse, og det er på høy tid at rammevilkårene for prekenarbeid ikke bare anerkjennes, men også styrkes.

La oss stå sammen om å sikre at våre prekener fortsatt kan være et lyspunkt i menighetens liv, preget av dybde, refleksjon og åndelig næring.

Mer fra: Verdidebatt