Verdidebatt

Memento Mori

LEGALISERING: KrF vil ikke godta utredning eller legalisering av aktiv dødshjelp i Norge. Erfaringer fra Nederland viser så godt hvorfor.

Det er menneskelig å ville hjelpe andre som lider stort i møte med sykdom og død. Samtidig har min ryggmargsrefleks alltid vært at dødshjelp ikke hører hjemme i Norge. For at helsevesenet skal ta liv, fremfor å redde og ta vare på dem, nei, det er ikke rett.

Så når partier til venstre og høyre for KrF før jul spådde at de ville vedta utredninger om dødshjelp, slo det meg: Jeg må til Nederland.

Hva er egentlig dødshjelp?

Både i Nederland, Norge og sikkert de fleste land, er det akseptert at mennesker som selv ønsker å begrense eller avslutte livsforlengende behandling kan få gjøre det. Disse menneskene skal få smertelindring og en verdig avslutning på livet.

Partileder Dag-Inge Ulstein (KrF) setter sin lit til en konservativ bølge blant yngre velgere. Foto: Thomas Fure / NTB

Men vi må huske at dette ikke er dødshjelp. Dødshjelp er i grunn at helsevesenet bidrar til at mennesker får dø, fordi de dekker noen kriterier.

I en årrekke har Nederland vært kjent som selve utstillingsvinduet globalt for dødshjelp – både legeassistert selvmord og eutanasi.

Sånn skal vi ikke ha det i Norge

I 2023 valgte over 9000 mennesker i Nederland å benytte seg av dødshjelp. Det var en økning på 4 prosent fra året før, og utgjorde over 5 prosent av alle landets årlige dødsfall. Rundt hovedstaden Amsterdam er det snakk om så mye som 15 prosent.

Jeg synes det er en hån mot syke å ikke investere ordentlig i palliasjon før en lefler med utredning av dødshjelp

I Nederland møtte jeg eksperter på dødshjelp og palliativ omsorg, altså lindrende behandling. De har lenge advart mot konsekvensene av dødshjelp, da det som startet med hjertevarme ønsker om å hjelpe mennesker i hjerteskjærende tilfeller, har utviklet seg i alvorlig feil retning der aldersgrenser fjernes og flere pasientgrupper kvalifiseres.

For hvert år har tilfeller med dødshjelp steget i Nederland. Det samme har hvilke indikasjoner mennesker kan ha for å få dø. Nå kan altså praktisk talt mennesker i alle aldre – med fysiske eller psykiske smerter – få dø med helsevesenets velsignelse. Akkurat nå er det for eksempel yngre jenter med opplevd psykisk uhelse som topper veksten.

Det gjorde spesielt inntrykk på meg at det til og med er åpent for at barn kan få dødshjelp. På ett sykehus, fortalte ekspertene, kunne man få behandling for medfødt ryggmargsbrokk, som i Norge, mens man på et annet kunne få dødshjelp.

Dødshjelp er ikke smertelindring

«Ta til dere konsekvensene nøye, for dette er hvor Norge kan være om 20 år», ble jeg fortalt. Vi gjør lurt i å huske det: Blir dødshjelp først tillatt for én gruppe med én smerte, ja, så er det overveiende sannsynlig at det på et tidspunkt må bli tillatt for flere grupper med flere smerter.

Så når stemmer i andre partier her hjemme ønsker en utredning med mål om å «kun» få fasilitere eller assistere ved livsavslutning, er jeg redd de undergraver både fakta og farene.

I årene som kommer trengs en sterk mobilisering for menneskeverdet. Muligheten til å sortere i alle livets faser vil bli stadig flere

Jeg berømmer deres gode intensjoner, men ber dem se at dødshjelp ikke kan være samfunnets svar på menneskers lidelse og sykdom. Dødshjelp er ikke smertelindring, og assistert livsavslutning er ikke noe mildere enn den aktive dødshjelpen det faktisk er.

På overtid regjeringen styrker palliasjon!

Her hjemme vedtok Stortinget i 2020 at det skulle innføres en egen spesialisering i palliasjon, men over fire år senere har ikke Støre-regjeringen klart å få det i gang.

Jeg synes det er en hån mot syke å ikke investere ordentlig i palliasjon før en lefler med utredning av dødshjelp. For det har aldri eksistert bedre alternativer til dødshjelp enn i vår tid.

KrF vil introdusere palliasjon tidligere i sykdomsforløpet for å forstå mer enn den sykes fysiske smerte, men også smerter som er psykiske, sosiale og eksistensielle. Det er heller ikke noe dyrt.

Men viktigst skylder vi som samfunn å sammen stå i lidelsene med dem som er syke, ikke bare for å sikre dem verdighet, men for å forankre vår felles forståelse av menneskeverdet, og menneskets iboende, fremfor instrumentelle, verdi.

I årene som kommer trengs en sterk mobilisering for menneskeverdet. Muligheten til å sortere i alle livets faser vil bli stadig flere. Jeg ser derfor på det som min viktigste oppgave som ny KrF-leder å stå på barrikadene for menneskeverdet.

Mer fra: Verdidebatt