29. november vedtok det britiske parlamentet lovliggjøring av aktiv dødshjelp. Assistert selvmord. Dette er jeg redd for! Skal et land så nærme oss både i avstand og kultur, åpne for å ta liv?
Når dette blir gjennomført, sies det at det skal være strengt regulert, men kan vi virkelig stole på det? Hvem er vi til å bestemme hvem som skal få lov til å dø og ikke? Når er du syk nok? Når har du det ille nok? Og hva om du, akkurat ikke har det ille nok?
Regulering vil ikke fungere
Hvis dette skal være rettferdig må man nesten åpne tilbudet opp for alle. Alle som på et eller annet tidspunkt vil dø, skal få hjelp til å dø. Det er galskap. Over tid tror jeg at kriteriene kommer til å gradvis utvides og at flere kommer til å få lov til å benytte seg av assistert selvmord.
Et eksempel på hvor dette har skjedd er Nederland, hvor de startet med ordning for terminalt syke. Nå er det åpnet opp for psykisk syke og funksjonshemmede. En streng regulering vil dermed ikke funke over tid.
Det er nesten 800.000 mennesker som jobber i helsevesenet i Norge i dag. Hvor mange av disse har valgt denne bransjen for å se folk dø? Leger og sykepleiere som kanskje har valgt disse yrkene for å hjelpe, redde og verne liv.
Smerten kan være midlertidig, så vi burde heller fokusere på å lindre smerten
La oss gjøre følgende tankeeksperiment: La oss si at Norge åpner for aktiv dødshjelp. Det begynner å bli normalisert. Eldre, fysisk og psykisk syke og funksjonsnedsatte benytter seg av tilbudet. Noe av det jeg er mest redd for er at allerede sårbare mennesker skal føle seg om en byrde for samfunnet.
Verne, forbedre liv
Jeg synes det er urovekkende at denne debatten begynner å trappe opp her i vårt kjære land. Både FrP og Venstre har begynt å leke med tanken. At England åpner opp for aktiv dødshjelp er ille nok, men skal vi tillate dette i Norge? Jeg mener det er viktig at samfunnet jobber for at alle skal leve best mulig liv, på tross av utfordringer. Smerten kan være midlertidig, så vi burde heller fokusere på å lindre smerten.
Vi som samfunn kan i hvert fall gjøre alt i vår makt for at ingen skal ha det så ille at de vil dø. Selv om de ikke har så lenge igjen å leve, mener jeg det er vår plikt å gjøre slutten av livet best mulig.