Verdidebatt

Sokneprest i Markus Botnens (25) gravferd: – Ufattelig og meningsløst

BEGRAVELSE: Det er bare ufattelig og meningsløst når mennesker mister livet på en slik måte, og når én av dem er en politimann som stod vakt for oss som samfunn og skulle beskytte oss.

Politibetjent Markus Botnen (25) ble drept i en skuddveksling på Klepp i romjulen og ble begravet fra Gand kirke i Sandnes mandag 13. januar. Dette er fungerende sokneprest Vidar Mæland Bakkes talemanus til gravferden.

De siste ukene har vært mørke. I møte med en tragedie som dette, blir det å finne ord litt som å famle i dette mørket. For dere som står aller nærmest, både familie, venner og nære kollegaer, er de dagene dere nå går gjennom nærmest som en «ut av kroppen»-opplevelse. For skal vi klare denne smerten, må vi gå litt ut og inn av den. Og samtidig er nettopp «kroppen» det ordet eller bildet jeg vil løfte fram når jeg i dag famler etter ordene.

Én kropp, mange lemmer

I 1. Korinterbrev kapittel 12 står det: «Slik kroppen er én selv om den har mange lemmer, og alle lemmene utgjør én kropp enda de er mange, slik er det også med Kristus.... For om ett lem lider, lider alle de andre med. Og om ett lem blir hedret, gleder alle de andre seg. Dere er Kristi kropp, og hver av dere et lem på ham».

Sandnes 20250113. 
Prest Vidar M. Bakke under begravelsen til politibetjent Markus Botnen fra Sandnes. 25 år gamle Botnen ble drept i en skuddveksling på Klepp i romjulen og begraves fra Gand kirke i Sandnes mandag.
Foto: Ole Berg Rusten / NTB / POOL

Det er bare ufattelig og meningsløst når mennesker mister livet på en slik måte, og når én av dem er en politimann som stod vakt for oss som samfunn og skulle beskytte oss. Smerten er nesten utålelig. Men midt i dette har jeg de siste par ukene vært vitne til en familie, et vennenettverk, et kollegafellesskap og et politikorps som har reagert akkurat slik som Paulus beskriver det i denne bibelteksten.

«Om ett lem – en kroppsdel – lider, lider alle de andre med».

Politikorps. Korps er latin og betyr «kropp». Kanskje har de nærmeste en «ut av kroppen»-opplevelse. Men jeg tror dere kjenner og får erfare at dere er en del av en større kropp, som også Markus var en del av. Og de kjenner denne smerten sammen med dere. Og midt i det meningsløse tror jeg det er godt å merke. Vi er en kropp som lider sammen.

Om ett lem blir hedret, gleder alle de andre seg, står det også. Nei, vi klarer ikke å glede oss! Men hedre kan vi! Vi er ett korps – én kropp som hedrer Markus, den delen på vår kropp som nå ble rammet, mens han gjorde det han var kalt til å gjøre. Vi lider og vi hedrer sammen.

Sandnes 20250113. 
Politibetjent Markus Botnen fra Sandnes begraves på Soma Gravlund. 25 år gamle Botnen ble drept i en skuddveksling på Klepp i romjulen og begraves fra Gand kirke i Sandnes mandag. Det var rundt 450 politikolleger som møtte opp i begravelsen.
Foto: Ole Berg Rusten / NTB

En samfunnskropp

For oss som lokalsamfunn her i Sandnes er det et sterkt forbilde på hvordan vi ønsker at det skal være for alle som hører til på kroppen, i gode og onde dager. Bildet av kroppen og de ulike delene, der hver enkelt del er verdifull og fortjener et liv, en verdighet og en beskyttelse. Takk for at dere viser at dette er mer enn ord!

Dette bildet kan vi gripe alle sammen.

Nå vil jeg også få minne om at her er det mer enn bare et menneskelig fellesskap, en samfunnskropp som står sammen.

«Dere er Kristi kropp, og hver av dere et lem på ham», sier apostelen Paulus.

Hold fast på det livsnødvendige samholdet her og nå!

Jesu kropp

Kanskje er det noen som synes dette blir mer krevende å slutte seg til. Men i disse ordene ligger den troen gjemt som bærer dette rommet, som fyller bibeltekster, sanger og bønner. Det er en usynlig kropp som er større enn oss, og det er den korsfestede og levende Jesus Kristus.

Jeg tror på denne kroppen som vi får være del av – og som til og med er større enn livet. Større enn det vi kan finne i oss selv, i vårt eget samhold, i våre prestasjoner, holdninger, i våre sikkerhetsrutiner og kontrollmekanismer.

Jesus sin kropp var også en del av Markus sin fortelling og hans alt for korte liv. Han hadde vokst opp med den fortellingen og den hadde fått lov til å forme ham. Julaften feiret Markus sammen med oss her i Gand kirke med familien. Fire dager etter skjedde det som ikke skulle skje. I fortellingen om det å være en del av Jesus sin kropp, finnes troen på livet etter døden. Håpet om å se hverandre igjen. På den kroppen er ikke Markus borte nå. For Jesu kropp dør ikke mer.

Det ukuelige håpet

Hold fast på det livsnødvendige samholdet her og nå! Markus sin familie trenger det! Venner og kollegaer trenger det i dager som kommer! Og ta også i mot den trassige troen og det ukuelige håpet om at det finnes et fellesskap i Jesus sin kropp – som er større enn selve livet!

La oss be.

Evige Gud, vår tilflukt i sorgens tid, vær nær med din fred. Styrk oss i troen. Gi oss fremtid og håp. Vi takker deg for Markus og det du gav oss gjennom hans liv. Barmhjertige Gud, vi overgir ham i dine hender. Du som har skapt oss i ditt bilde og gitt oss Jesus Kristus som vår Frelser, reis oss opp på oppstandelsens dag til evig liv hos deg.

Mer fra: Verdidebatt