Takk til Are Sende Osen for initiativet til podkastserien Bibelen! Det er en sjelden anledning til folkeopplysning når NRK forklarer at vIngen bok har påvirket vår verden mer». Nettopp derfor er det så viktig å rydde opp i myter og misforståelser vi kan ha i møte med en så avgjørende tekst.
Etter tre episoder er inntrykket dessverre klart: NRK lykkes ikke. Fremfor folkeopplysning minner for mye om folkelige fordommer. Vi hjelpes ikke inn i teksten av kommentering som gir mer stand up-stemning enn forståelse, selv om vi kan kose oss med humoren.
Tolke tekstene
Ja, det er en uvant øvelse å lese Bibelen på dens egne premisser. Mye skyldes nok en tro på at den er skrevet til oss og ikke bare kan, men nærmest må tolkes etter innfallsmetoden og frie assosiasjoner, slik vi lenge har hørt vi skal gjøre med moderne kunst. Et tilsvarende grep ville vært underlig for annen litteratur, fra Æsops fabler til Peer Gynt. For det tar seg dårlig ut å unnlate å formidle hva som var ment med tekstene, eller hvordan de best er blitt forstått gjennom historien.
Gjør man ikke det, er resultatet gitt: Det som kunne vært et spennende møte med en annen tankeverden, blir bare enda en bekreftelse av vår egen. Når ingen bok har påvirket vår verden mer, er det ikke fordi alle vers er like gode, men fordi den store fortellingen har åpnet for å se radikalt annerledes på så mye, fra litteratur til Landsloven som NRK så forbilledlig feiret i fjor.
Selv om meningen med podkasten ikke er å få noen til å tro, bør den få mange til å tenke.
Heldigvis forklarer Sende Osen av og til bakteppet, som at sol og måne ikke blir skapt som guder som skal styre over oss, men er på linje med skaperverket for øvrig. Han burde imidlertid også nevnt at dette er i rak motsetning til det vi møter av datidens gudetro og astrologiske systemer. Man trenger ikke være kristen for her å se et eksempel på Bibelens frigjørende kraft i samtiden.
Fordomsfulle bakhoder
At slik informasjon hittil stort sett har manglet, rettes ikke opp av feil forklaringer. Når tredje program kommer til at Kain og Abel ofrer «til Guds ære», kommenteres at «Gud har stort bekreftelsesbehov», og «stadig vekk» må bli «forsikret om at han er størst og best og den eneste».
Dette er imidlertid et perspektiv som treffer fordomsfulle bakhoder bedre enn Bibelen.
For slik det understrekes senere i Salmenes bok, hos profetene og Paulus, er ikke Gud en som selv trenger offer eller kjøtt. Takkoffere har dermed vært forstått som hva vi som mennesker trenger for vår egen del, for å få bærekraftige holdninger og handlinger. De handler om tillit og ydmykhet, og alt fra å vise takknemlighet over at vi er til og at alt godt kommer fra Gud, til å bevisstgjøre oss om behovet for relasjon til noe høyere enn oss.
Sagt på en annen måte ville en gjennomgang av Asbjørnsen og Moe ikke tatt en dame med nesen fast i en stubbe til inntekt for en tekst om klønete kvinner, men som en test av Per, Pål og Espens personlighet og moral.
Podkasten har potensiale til å dele bibelhistorien i de tusen hjem
Dessverre fremstår podkasten også mer harselerende enn innsiktsfull når den gjør et nummer av at solen blir skapt på dag tre, uten å nevne at oppdagelsen er gammelt nytt. En så toneangivende kristen tenker som Augustin leste dermed rundt år 400 dette som et tegn på at skapelsesberetningene ikke skulle tas for bokstavelig. Tilsvarende viser Sende Osen ingen innsikt i at det han kaller arvesynden, som altså ikke er nevnt i teksten, er en langt senere teologisk tolkning og et begrep fra samme Augustin.
Underholdningskravet
Når NRK understreker at «Ingen bok har påvirket vår verden mer» ikke bare åpner, men nærmest krever serien seriøs refleksjon over tekstenes mangfold av eksistensielle, etiske, kulturelle, psykologiske og verdimessige betydninger, selv om man ikke hver gang trenger å sitere Tom Holland eller Jordan Peterson.
Det er ikke noe galt med kjapp og munter dramaturgi med cliffhangere, slik at man bare må få med seg neste episode, men det er dessverre tidstypisk om underholdningskravet overstyrer undervisningsmuligheten.
Treig og traurig konklusjon: Podkasten har potensiale til å dele bibelhistorien i de tusen hjem der Sende Osens sagaserie allerede har senket drømme til far og mor, og forhåpentligvis mange yngre. Så langt i denne nye bibelserien dessverre alt for mye med tabloidenes uutholdelige letthet, fremfor tilnærmingen teksten fortjener.
Forhåpentligvis er dette barnesykdommer og heldigvis finnes medisin. Serien fortjener et ønske om god bedring.
