Kan kirken tie og samtidig tjene?
POLITIKK: Kirka må forstå at dens domene ikke kun er i den innerkirkelige praksis, men at den omfatter alle deler av samfunnet. Kirka har ansvar for å vokte sann nestekjærlighet, undervise i det og peke på det i alle kriker og kroker av samfunnet, om det så betyr å uttale seg politisk.
KIRKE: «Jeg kan være enig i at kirken skal verne om mysteriet, undringen, og avstå fra å komme med to streker under hvem Gud er», skriver Marie Marti Høgset. På bildet: Sakshaug kirke.
Liv Mari Lia
«Den norske kirkes viktigste oppgave er å være samlende, å vise frem tro og tilgivelse heller enn å ta politiske standpunkt» uttalte Hedvig Montgomery til Vårt Land på slutten av året. En samlende og avvæpnende uttalelse. Men kan vi være enige, og bør vi være enige? Jeg er klar over at kirke og politikk er et minefelt å begi seg inn på.
Men i dette utsagnet ligger det en forestilling om kirkens posisjon i samfunnet som dessverre ligner mye på kirkens holdning til politikken idet Hitler kom til makten i 1933 i Tyskland. Kirkens (overveiende) holdning til myndighetene var at Gud satte inn herskere, og slik støttet de det politiske lederskapet med bakgrunn i to-regimentlæren. Kirken skulle drive med kirke, og politikere med politikk.
Lære av historien
Bestill abonnement her
KJØP
