Diktet «Ære være Gud i det laveste» av Jarl Bøhler har jeg lest for kollegaer hver advent siden jeg kom over det. Det er en sterk påminnelse om kraften i juleevangeliet. Himmelen blusser opp av et lys ingen pyrotekniker kan konkurrere med, og Guds sønn legges i en mørk krybbe.

---
Ære være Gud i det laveste
Det skjedde i de dager
om natten
langt fra de store beslutningene og alt det viktige i verden
ute på marken
en himmelsk hærskare av engler lyste opp den mørke natten
og himmelkoret sang: Ære være Gud i det høyeste!
så ble det mørkt
så ble det stille
så ble alt som før
noen forskremte gjetere hørte og så
Da de fortalte
gjemte Maria ordene i sitt hjerte og grunnet på dem
troen som kan løfte fjell
håpet om det vi ikke ser
kjærligheten som er sterkere enn døden
alt dette kan et lite hjerte romme
for det største er gjemt i det minste
det høyeste i det lave
det sterkeste i det sårbare
ikke se opp
se ned
mot det lille
det minste
det lave
ære være Gud i det laveste
Skrevet av Jarl Bøhler
---
Lyse dager, mørke netter
Verdens skaper kunne ordna seg de mykeste putene og aircondition og all verdens luksus, men legger seg til å sove i en stall. Kontrasten er stor, men avstanden mellom det himmelske og jorden er blitt kort.
2024 bød på noen herlige oppturer, og solide bunnpunkt. Det er vel akkurat det vi er blitt lovet i livet. Det er lyse dager og mørke netter. Kriger starter og fredspakter inngås. Mennesker blir født, og mennesker dør. Men det er ett løfte til, og det er at Gud alltid er med.
Jeg er pappa og ektemann, partileder og stortingsrepresentant. Det er mye ansvar i hverdagen. Men det er mulig å bære mye, når den som bærer meg er så mye større.
Flere legger seg sultne
Det er mye som står på spill, hver dag. Dette året har regjeringen utvidet abortgrensen med seks uker. KrF jobbet hardt for å sikre et bedre rettsvern for fosteret, men fikk ikke flertall. Samtidig fikk vi fjernet den diskriminerende lovparagrafen 2C, og lovfestet reservasjonsretten. Noen tap og noen seire.
2024 bød på noen herlige oppturer, og solide bunnpunkt. Det er vel akkurat det vi er blitt lovet i livet
Vi har bevilget rekordstore summer til Ukraina og Forsvaret her hjemme. Jeg er glad vi er samstemte om trygghet og sikkerhet, men jeg er sterkt bekymret for krigene som pågår i Midtøsten, Sudan og Ukraina.
Bistandsnivået går ned. Antallet mennesker som er på flukt og sulter øker. Det er flere som legger seg sultne i vårt eget land. Arbeidsplasser legges ned når situasjonen for bedriftene er usikker som nå. Alt dette er viktig.
Mange konflikter
Det har vært konflikter i mange varianter, det er en del av jobben som politiker. Alle partier har saker vi brenner for, et engasjement for medmennesker og fellesskapet, som gir ulike utslag. Konflikter er ikke alltid dumt, det skjerper og utvikler oss, men et menneske kan ikke leve av konflikter alene.
Vi trenger en kilde til fred. Denne julen skal jeg hjem og spise pappas julekaker, jeg skal tilbringe kvalitetstid med familien, møte bygda hvor jeg vokste opp i kirken på julaften og søke freden i alle lys som tennes. Jeg skal huske Betlehems-stjernen og englekoret når juletreet tennes. Jeg skal huske på Jesusbarnet, den største gaven, når jeg ser ned under treet.
Å ikke snuble
Ser vi opp er det en uendelig lang vei å gå. Det er store behov som skal dekkes. Mye i verden går i feil retning. Det er mye arbeid som gjenstår, det er mange dager til valgdagen.
Ser vi ned blir veien lettere å gå uten å snuble eller bli overveldet av det som ligger foran.
Ser vi ned så kan vi finne håp for det nye året.
Ser vi ned kan vi finne et lite barn og den store kjærligheten.