Verdidebatt

Foreldre i alvorlige livskriser

FORELDRERETT: Forskning viser at omsorgsovertakelse utløser selvmordstanker hos mange foreldre. Oppfølging til foreldre er ikke bare viktig for foreldrene – det er også viktig for barna.

Ved utgangen av 2023 var det nærmere 7000 barn og unge som bodde i fosterhjem eller institusjon som følge av vedtak om omsorgsovertakelse. Foreldre fratatt omsorgen for barn er ingen ensartet gruppe, men de har til felles at de ofte står alene i en alvorlig livskrise. Forskning viser at omsorgsovertakelse utløser selvmordstanker hos mange foreldre. Likevel er oppfølging til foreldre etter omsorgsovertakelse et område uten særlig høy prioritet i barnevernet og hjelpeapparatet ellers.

Foreldreoppfølging

Organisasjonen for barnevernsforeldre (OBF) erfarer at foreldre som er fratatt omsorg for sine barn er i en svært sårbar situasjon og har behov for massiv støtte og hjelp. Mange av foreldrene synes det er vanskelig å ta imot hjelp, og tilbud avhenger av hvor i landet du bor. Derfor er det viktig å utvikle tilbud som gir foreldre god, kvalifisert og nødvendig hjelp som treffer deres behov. Oppfølging til foreldre er ikke bare viktig for foreldrene – det er også viktig for barna. Vi har intervjuet unge i fosterhjem som forteller at de bekymrer seg for mamma og pappa, og er redde for at foreldrene ikke får den hjelpen de trenger.

Barnevernet har etter barnevernsloven hovedansvar for oppfølging etter omsorgsovertakelse. Det er imidlertid lett å forestille seg hvor vanskelig det kan være å ta imot hjelp fra tjenesten som har iverksatt omsorgsovertakelsen. Det er noe av bakgrunnen for at familievernet i 2015 opprettet et spisskompetansemiljø på foreldreoppfølging. Målet var blant annet å utvikle et supplerende oppfølgingstilbud og sikre et godt nasjonalt likeverdig tilbud. Resultatet er et kunnskapsbasert tilbud som tar utgangspunkt i de behov foreldrene har som nå har vært prøvd ut ved landets familievernkontor.

Avvisning fra familievernet

En kunnskapsoppsummering fra Folkehelseinstituttet viser at de fleste foreldre har et stort behov for hjelp, også lang tid etter omsorgsovertakelsen, og foreldre som fikk tilbud fra Familievernet var jevnt over tilfreds med tilbudet. Mange fikk styrket samarbeidet med barnevernet. Tilbudet letter barnevernets foreldresamarbeid, men også ivaretakelse av barnets beste. Det er derfor urovekkende at direktøren for Stiftelsen Kirkens Familievern i sitt debattinnlegg i Nationen tidligere i år uttrykte at budsjettkutt gjør at familievernet nå må avvise familier som trenger hjelp, og at foreldre som er fratatt omsorgen har fått et redusert tilbud fra familievernet.

Foreldre har ulike behov, og familievernets tilbud passer ikke for alle. For noen er det viktigst å få hjelp til å mestre sorg og de emosjonelle belastninger som følge av omsorgsovertakelsen. Noen har behov for hjelp til å mestre den nye rollen som forelder på avstand. Andre trenger hjelp til å navigere i hjelpeapparatet. Og for en del vil det viktigste være å få hjelp til dialog med barnevernet, slik at barnevernet lytter til og forstår foreldrenes situasjon – særlig når det er fastlåste konflikter mellom barnevern og foreldre.

Vi er skuffet over at tilbudet som familievernkontoret har utviklet, blir nedprioritert

Likemannsarbeid

Det finnes helt klart ansatte i barnevernet som gir god og viktig oppfølging til foreldrene. Noen steder gir frivillige organisasjoner også gode tilbud. Tilbakemeldingen fra de som prioriterer foreldreoppfølging i sitt arbeid er entydig – det oppleves meningsfylt. Likevel er det mange eksempler på at oppfølging ikke har høy nok prioritet – ja, til og med blir nedprioritert – både i barnevernet, i familievernet og i andre velferdstjenester.

For oss som arbeider med og forsker på oppfølging til foreldre etter omsorgsovertakelse, og for OBF som jobber med likemannsarbeid og for å styrke foreldrenes rettigheter i barnevernet, er det urovekkende at foreldreoppfølging etter omsorgsovertakelseikke har høyere prioritet. Vi er skuffet over at tilbudet som familievernkontoret har utviklet, blir nedprioritert. Et godt nasjonalt tilbud kommer ikke av seg selv. Det krever politisk vilje, styring og klare føringer – ikke diffuse formuleringer som gjør at ansvaret fragmenteres og mister sin kraft.

Forfattere:

Kristi J. Solheim, Familievernkontoret i sør-Rogaland

Janne Vinkler Rasmussen, Familievernet i Sør-Rogaland

Merethe Løland, Organisasjonen barnevernsforeldre

Beate Kvammen, Organisasjonen barnevernsforeldre

Ingunn Tollisen Ellingsen, Universitetet i Stavanger

Tor Slettebø, VID vitenskapelige høgskole

Ingunn Studsrød, Universitetet i Stavanger

Ellen Syrstad, VID vitenskapelige høgskole

Mer fra: Verdidebatt