Verdens to mest folkerike land blir mer og mer autoritære. I India har ti år med en hindunasjonalistisk regjering undergravd demokratiet og den grunnlovfestede trosfriheten. Volden mot muslimer og kristne, utført av hindunasjonalistiske paramilitære grupper og mobb, har økt år for år.
Vi kan glede oss over at regjeringspartiet BJP tapte sitt rene flertall i årets valg. Men de hatefulle kreftene som er sluppet løs, fortsetter å herje. Den amerikanske kommisjonen for internasjonal trosfrihet USCIRF fastslår at «trosfriheten kollapser». Det skjer mens Norge og andre kjemper om Indias gunst i en polarisert verden.
Ingen oppmerksomhet
Under Xi Jinping har Kina i samme periode tatt tragiske skritt mot det totalitære. Undertrykkelse og forfølgelse rammer alle grupper kommunistpartiet ikke tåler.
De godt kjente overgrepene mot uigurene rammer også deres trosfrihet. Undertrykkelsen av all religion i Kina skjer dessverre nesten uten oppmerksomhet i Norge. Templer, moskeer og kirker er revet, og pastorer og prester er fengslet.
Her er flere av mange eksempler: Mens Iran fyrer opp konflikter i en rekke land, beskyldes landets bahaier og kristne konvertitter helt urettmessig for å gå i ledtog med ayatollaenes fiender. Nicaragua har deportert samvittighetsfanger, inkludert katolske prester og fire biskoper som har kritisert bruddene på menneskerettighetene.
Buddhistisk ekstremisme støtter militærjuntaens krig mot etniske og religiøse minoriteter i Myanmar. I Afrika herjer terrorgrupper med flere mål, men også i målrettede og dødelige angrep mot kristne.
Fjernet trosfriheten
Vi kunne håpet at norske partier, i en slik verden, ville styrket sine formuleringer om internasjonal tros- og livssynsfrihet i sine programmer for de neste fire årene. Det motsatte er i ferd med å skje. Både Høyre og begge regjeringspartiene har strøket trosfriheten fra utkastene til stortingsprogrammer.
I dagens program vil Høyre arbeide for et «mer effektivt FN, der menneskerettighetene gis prioritet på tvers av organisasjonens arbeidsområde». Internasjonal trosfrihet nevnes sammen med kvinners rettigheter, likestilling og LHBT.
I Høyres utkast til nytt program heter det bare at partiet vil «arbeide for at menneskerettighetene følges i alle land». Det er nesten som om partiet hadde valgt (noe de ikke gjør) å formulere sin utenrikspolitikk som arbeid for at «det skal være fred i alle land». Hvorfor ikke være mer konkret om helt sentrale og pressede menneskerettigheter?
Arbeiderpartiet vil i dagens program «styrke ytrings-, tros-, forsamlings- og organisasjonsfriheten» – rettigheter som henger nøye sammen. I utkast til nytt program er trosfriheten fjernet – og erstattet med forhandlingsretten. Ap vil nå «styrke organisasjons-, forhandlings-, forsamlings- og ytringsretten». Arbeidstakeres rettigheter er viktige. Men hvorfor ble tros- og livssynsfriheten strøket?
Senterpartiet fastslår i dag at ytrings- og trosfriheten er truet. Partiet sier at «menneskerettigheter for alle uansett kjønn, religion, etnisitet, seksualitet og politisk ståsted må forsvares.» Men også i Senterpartiets programutkast er trosfriheten borte. Der nevnes demokrati, grunnleggende menneskerettigheter og likestilling.
KrF, som har fremhevet trosfriheten i gjeldende program, nevner ikke trosfriheten og utsatte religiøse minoriteter i kapittelet om utenrikspolitikk i sitt ferske programutkast. Trosfriheten nevnes tre ganger i kapitlene om norsk politikk. I utenrikskapittelet brukes ord som demokrati, menneskeretter og folkerett.
Tiden er inne til å utfordre partiene som har ambisjon om å styre norsk utenriks- og bistandspolitikk
Fremskrittspartiet fremhever trosfriheten både i dagens program og i utkast til nytt. Trosfriheten står sammen med ytringsfriheten og eiendomsretten.
Flere tause partier
Venstre nevner ikke trosfriheten eller religiøse minoriteter i dagens program – og gjør det heller ikke i utkast til nytt program. Partiet vil styrke arbeidet for menneskerettigheter knyttet til frihandelsavtaler – og droppe forhandlingene om en slik avtale med autoritære Kina.
Miljøpartiet De Grønne (MDG) vil i dagens program «jobbe for aksept for etniske, religiøse og kulturelle minoriteters rettigheter». I utkast til nytt program er minoritetene borte. De grønne vil kjempe for «menneskerettigheter og ytringsfrihet», kanskje uten å tenke over at ytringsfriheten er en av mange menneskerettigheter og at flere – som trosfriheten – kunne vært nevnt. Verken SV eller Rødt nevner trosfriheten i dagens programmer eller i utkastene til nye.
Trosfrihet i tynn tråd?
Etter valget i 2021 kunne vi glede oss at Ap- og Sp-regjeringen i Hurdalsplattformen ville styrke kampen mot menneskerettsbrudd «med særlig vekt på ytrings-, tros- og forsamlingsfrihet».
Tiden er inne til å utfordre partiene som har ambisjon om å styre norsk utenriks- og bistandspolitikk: Skal pressede religiøse minoriteter og de som forfølges for sin tro i en rekke land, glemmes?
