Verdidebatt

Norges elendige klimaengasjement

KLIMA: Levestandarden vår ødelegger evnen til å se konsekvensene av vanene våre, og egoistiske, materialistiske behov overgår behovet for å være klimavennlig. Vi glemmer og overser at vi er en del av et større bilde.

I Norge i dag lever vi et privilegert og luksuriøst liv som i stor grad er med på å skade natur og klima. Dessverre virker det som om vi nordmenn merker altfor lite til klimaendringene til at vi tar krisen på alvor og jobber for at den skal håndteres raskt. Vet ikke folk hvor alvorlig situasjonen er, eller bare velger de å distansere seg fra tematikken ettersom det er uinteressant, skummelt og fjernt?

Med tanke på at vi er i ferd med på å ødelegge kloden for kommende generasjoner, mener jeg klimafokuset i Norge er elendig.

Karin Olivia Moe

I det store bildet

Det er naturlig at mange tror det lille vi som enkeltpersoner gjør ikke har noen betydning i det store bildet. Noen bruker også denne tankegangen som en unnskyldning for å ikke få dårlig samvittighet i forbindelse med forbruket deres.

Derfor er det viktig å spre budskapet om at alt det hver og en gjør har en betydning! Dersom alle tar små grep i hverdagen, har vi allerede kommet langt. Dessverre er det fortsatt en fjern drøm.

Det er en enorm kraft i et engasjert samfunn. Om klima- og miljøengasjementet i Norge blir stort, vil det kunne legge press på regjeringen til å iverksette tiltak som potensielt kan inspirere og pushe andre land til å vedta ambisiøse klimamål.

At staten ikke prioriterer klima enda høyere og setter av nok ressurser til å nå målene, er bare flaut

Et samfunnsengasjement kan starte i det små der en liten gruppe tilsynelatende uviktige enkeltmennesker deler tanker, sprer informasjon, og benytter seg av den unike muligheten vi har i Norge til å påvirke.

En forkastelig forbrukskultur

Vi i Norge har en forkastelig forbrukskultur der shoppinginteressen er stor, og bruk- og kast er normen. For mange er det materialistiske svært sentralt i deres følelsesmessige og sosiale liv, og dermed vanskelig å nedprioritere.

Likevel er dette noe Norge jobbe mot for å bidra i klimakampen. Jeg tror vi i Norge er for bortskjemt til å stå imot de mange fristelsene på markedet. Levestandarden vår ødelegger evnen til å se konsekvensene av vanene våre, og egoistiske, materialistiske behov overgår behovet for å være klimavennlig. Vi glemmer og overser at vi er en del av et større bilde.

Selv om vi over tid kan få mange klimabevisste, vil vi aldri få med alle. Derfor må regjeringen ta ansvar og innføre tiltak som virkelig monner. At staten ikke prioriterer klima enda høyere og setter av nok ressurser til å nå målene, er bare flaut. Ja, verdens ledere er på saken, men på klimatoppmøtet som nylig foregikk i Baku hadde jeg ønsket å se en enda større økonomisk satsing fra verdens rikeste land. Ja, kanskje vi må gi slipp på litt av luksusen vår, men vi tåler da det!

De eventuelle konsekvensene av å ikke gjøre nok er langt mer kostbare, merkbare og alvorlige på sikt.

For å lykkes må vi sikre at alle får korrekt, tydelig og overkommelig informasjon og veiledning slik at alle forstår situasjonen som den er og alvoret i den.

Samtidig bør staten ta tøffe grep, kanskje det betyr å tvinge oss til å begrense antall flyreiser og forby kjøp av «ultrafastfashion» fra Kina. De som vet best må komme på banen og vi andre må legge til rette for det som må til. Det er vi som lever nå som har ansvar for at noe blir gjort. Tenk at vi lar mindre viktige ting komme i veien for en så stor og viktig sak.

Mer fra: Verdidebatt