Gutta er tilbake. Det bør vi alle være glade for

25. november skriver statsviter Mai Lene Hæåk i Vårt Land at hun er «drittlei» Trump og hvordan unge menn henter inspirasjon fra ham. Selv begynner jeg å bli ganske lei av den arrogante holdningen som gjennomsyrer både hennes tekst og de som har dominert de siste årene. Donald Trump og hans tilhengerskare er en respons på nettopp den. For det første er det meget selvrettferdig å feie til side alle som mener Trump «har et poeng». Minst ett poeng har han åpenbart. Bare spør over halve USA. Det kan dreie seg om økonomi, innvandring, ytringsfrihet, internasjonale relasjoner og så mye mer.

Det finnes faktisk gode grunner til å stemme på Donald Trump. For eksempel hvis det er en viktig sak for deg at vi ikke lager politikk som om det fantes syv kjønn. Men er Hæåk egentlig noe interessert i å engang forsøke å forstå seg på sine meningsmotstandere? Eller har hun selv bare tenkt til å bidra til polariseringen hun frykter? I Subjekt, der jeg jobber som redaktør, tror vi på å lytte til våre meningsmotstandere. Slik forstår vi bedre hvorfor kandidater som Donald Trump blir president i USA. Vi tror heller ikke på at han ikke har kvaliteter.

Det er et grunnleggende kristent menneskesyn å tro at vi alle består av gode og onde sider. Å legge til grunn at alle andre enn en selv handler i verste mening, gjør en selv bare dummere. Vi skal stille høye krav til amerikanske presidentkandidater, men vi får også de verdenslederne vi fortjener. Noen ganger må vi se inn i oss selv og spørre oss om de ikke er resultat av den samfunnsdreiningen vi selv har bidratt til.