De siste ukene har leder i Human-Etisk forbund (HEF) Christian Lomsdalen informert offentligheten om sin fortolkning av § 14-5 i Opplæringsloven. Paragrafen innebærer ifølge Lomsdalen at «det er ulovlig å gjennomføre skolegudstjenester». I møte med motargumenter har Lomsdalen vist til forarbeidene for loven. I forarbeidene står det at forbudet gjelder all opplæring, og ikke bare KRLE.
Lomsdalen har vært tydelig på er at ingen elever skal påvirkes til den kristne tro. Det han ikke har sagt er at elever heller ikke skal påvirkes til andre religioner og livssyn. Enhver aktivitet som elever kan oppleve som religionsutøvelse av en religion eller livssyn, er forbudt fra 1.august 2023. Er skolegudstjenester det eneste som faller innenfor paragrafen? Vil HEF sine forslag til alternative juleavslutninger bli ulovlige som følge av forkynnelsesforbudet?
Forslag til «inkluderende skoleavslutninger»
Human-Etisk forbund er en organisasjon med to sider, den ene kritisk og den andre konstruktiv.
Den kritiske siden reiser prinsipielle spørsmål ved religionsutøvelse i offentligheten. Den konstruktive siden er mer pragmatisk. HEF har gjennom mange år gjort et imponerende arbeid med alternative overgangsritualer, slik som konfirmasjon, navnefest, bryllup og gravferd. Mer nylig har organisasjonen utviklet det som på hjemmesiden omtales som «inkluderende skoleavslutninger». Under fanen «sekularisme» presenterer de 8 forslag til skoleavslutninger. Avslutningene kan enten kan være alternativ til skolegudstjenester, eller de kan fullstendig erstatte skolegudstjenester.
Målet er altså avslutninger som skal inkludere alle barn. De er samtidig utviklet av et livssynssamfunn som har sekularisme som sitt verdimessige og ideologiske fundament. På bakgrunn av Opplæringslovens forbud mot forkynnelse, er det relevant å undersøke: Forkynner skoleavslutningene sekularisme som det foretrukne livssynet? Påvirker de elever i retning av livssynshumanismen? Kan elever oppleve avslutningene som livssynsutøvelse?
Feiring eller markering?
Innenfor skolefeltet er distinksjonen mellom feiring og markering sentral. Feiring er utøvelse av en religion eller et livssyn, mens markering er å lære om en høytid. Hensikten med markeringene er at elever skal få et realistisk, men ikke-forkynnende innblikk i ulike religioners høytider. Forslagene «Julemarkering på skolen», «Dra på utflukt» og «Julebesøk» har en slik markeringskarakter. Oppleggene impliserer ikke aktiviteter som faller innenfor kategorien feiring, og er dermed ikke i strid med Opplæringslovens generelle forbud mot forkynnelse.
Det foreslås altså å tilnærme seg jul som gammel overtro.
Forslaget kalt «Fredsfesten» er koblet til utdelingen av Nobels fredspris 10.desember, og er mer tvilsom. I tillegg til diskusjoner om hva fred er, anbefaler HEF at skolen bruker fredsduen «som et symbol som passer inn i julefeiringen», samt «Fredssang» som fellessang. Elevene kan i tillegg tegne og skrive egne dikt om fred. Siden opplegget har en tydeligere feirende komponent, har opplegget en mer utøvende karakter. Fredsfestens tilknytning Nobels fredspris vil være trosmessig kontroversielt for en del foreldre. Innenfor Jehovas vitner regnes denne typen feiringer som avgudsdyrkelse.
Forbud mot livssynspåvirkning
Det to siste forslagene er lysfester. Disse er mer problematiske. Den første omtales som «Lysfest – den nordiske varianten». Jul blir presentert som «en feiring av at sola snur og at det går mot lysere tider». I tillegg til diskusjon om «overtro og gamle skikker» innebærer opplegget at elevene skal synge Lucia- sangen og støpe adventslys. Det foreslås altså å tilnærme seg jul som gammel overtro. De involverende elevene skal delta i er relatert til Lucia som en kristen helgen og advent som fastetid før jul.
Imidlertid gis lysfesten en begrunnelse som peker mot livssynshumanismen: «Vi vil gripe fatt i lyset – som symbol på at sola snur, varmen i fellesskapet mellom mennesker som bryr seg om hverandre og den naturen vi er del av». Forslaget vil ekskludere alle elever som gir julen en kristen fortolkning. Ifølge Opplæringsloven er det ikke bare religionspåvirkning som er ulovlig, også livssynspåvirkning er forbudt i all opplæring.
Sekularisme som normalen
Den andre lysfestvarianten er «Lysfest – den flerkulturelle varianten». Beskrivelsen av festen presenterer hva som gjøres på «lysfester» innenfor hinduismen, sikhismen, jødedommen, islam og kristendommen. Til slutt nevnes vikingenes feiring av midtvintersblot og vintersolverv. Siden avslutningen er en flerkulturell lysfest, er naturlig at tekster fra alle de ulike tradisjonene blir lest eller dramatisert og at elevene skal tenne lys. Lysfesten setter elevene i en situasjon der de skal delta i en skolefeiring som blander svært ulike høytidsritualer. Elever vil kunne gjenkjenne elementer fra Diwali, Hannukah, Id og jul, men uten å forstå hvorfor skolen blander dem sammen.
Forslaget fra HEF strider mot skolens forpliktelse om å behandle alle religioner og livssyn ut fra sin egenart. Foreldre som får vite at skolen arrangerer en skoleavslutning som likestiller en høytid fra deres tradisjon med vikingenes vinterblot, vil trolig kreve fritak for sine barn. Lysfesten har som premiss at de ulike høytidene er like latterlige som vikingenes gamle overtro.
Skoleavslutningene gjør den typen sekularisme som HEF forkynner, til det normale. Til forskjell fra skolegudstjenester som er åpenbart forkynnende, skjer livssynspåvirkningen i HEF så subtilt at det fort går under radaren for skole, media og politikere.
