I november ble det fremlagt en rapport hvor kirkens årlige verdiskapning innen kultur og kulturarv for første gang ble forsøkt verdsatt i kroner og øre. Anslaget landet på 4,3 milliarder kroner, samt 1,0 milliard tilknyttet kulturaktiviteter i kirken. Rapporten ble fremlagt av det respekterte analysebyrået Rambøll. Premissene for kartleggingen er relativt ukjente. Jeg tillater meg derfor å stille et lite spørsmåltegn ved anslagene. Jeg tror dette er kraftig underestimert.
Tatt i betraktning at Statistisk Sentralbyrå (SSB) anslår den samlede verdiskapningen fra frivilligheten i Norge til årlig å stå for om lag 140,0 milliarder, betyr dette at kirkens frivillige virksomhet innen kulturfeltet, ifølge Rambøll og SSB utgjør snaue 4,0 prosent av den samlede årlige verdiskapning fra frivilligheten i Norge. For å yte Den norske kirke (DNK) rettferdighet må det nevnes at antall estimerte årsverk utført av frivillige innen kulturfeltet, ifølge Rambøll-rapporten utgjør om lag kun 15-20 prosent av antall frivillige årsverk totalt innen DNK (som i andre rapporter oppgis å være om lag 75.000).
Kirken utelukkes
En helt annen sak er at det er svært sannsynlig at verdien av kirkens frivillige innsats neppe er tatt med i SSB sine estimater, hverken innenfor kulturfeltet eller andre områder. Dette da DNK ikke blir ansett verdig å bli innlemmet i frivillighetsregisteret. Helt siden skillet kirke – stat ble gjennomført i 2017 har det vært, etter min mening, nærmest en skam at DNK ennå ikke er blitt godkjent for frivillighetsregisteret.
Dette kan høres ut som flisespikkeri og jeg vet det er mange bakenforliggende formelle, juridiske utfordringer knyttet til denne problemstillingen. Likevel får denne utestengelsen en rekke negative konsekvenser.
For det første vitner det om en manglende anerkjennelse av det enorme og verdifulle arbeidet DNK hver dag, hele året gjennom sine drøye 1.100 lokale menigheter utfører gjennom frivillig arbeid ikke bare innen kulturfeltet, men også for barn og unge, og ikke minst diakonalt arbeid for eldre og andre som trenger «en neste» og omsorg. Fra myndighetenes side er dette rett og slett skammelig.
Et fattigere lokalsamfunn
Dernest innebærer manglende registrering i frivillighetsregisteret at DNK ikke blir gitt adgang til å søke på og motta en rekke midler som er stilt til rådighet for nettopp den type arbeid kirken driver. Det er her snakk om blant annet tippemidler og en rekke offentlige tilskudd- og støtteordninger. Her er det Stortinget som lovgivende myndighet har forsømt seg og ikke fulgt med i hva DNK lokalt faktisk driver med. Mange lokalsamfunn ville vært betraktelig mer fattig sosialt, kulturelt og åndelig uten all aktiviteten fra den lokale menighet. Her bør mange på Stortinget skjemmes, og raskt ta affære.
Utøvelsen i de lokale menighetene er som oftest profesjonell
Kirken bør organisere seg smartere
Når alt dette er sagt påhviler det samtidig DNK å innrette seg noe mer hensiktsmessig og klokt i forhold til de formaliteter og krav som vi har i dagens samfunn. Jeg tenker DNK må leve noe mer etter utsagnet «å være greker for greker, og jøde for jøder», altså til enhver tid innrette seg etter myndighetenes premisser. Dette innebærer blant annet at adskillig flere lokale menigheter og kirkelige fellesråd raskt bør vurdere å omdanne deler av sine innsatsområder til å bli organisert som for eksempel forening eller stiftelse. Dette for ikke å bli ekskludert som religiøs virksomhet.
At mange aktiviteter for barn og unge, samt mye diakonalt arbeid for eldre og trengende er tuftet på den kristne grunntanken om nestekjærlighet og viktigheten av å ta vare på sine medmennesker, betyr ikke at all denne virksomheten er religiøs og forkynnende i sin utøvelse. Utøvelsen i de lokale menighetene er som oftest profesjonell og god sosialt betraktet, og helt på linje med det andre aktører i samfunnet yter.
At mange av DNK sine aktiviteter og større, lokale prosjekter ikke kan motta tilskudd fra lokale sparebanker, stiftelser, legater eller tippemidler fordi DNK som landsdekkende ledd (primært gjennom Kirkerådet som øverste organ) ikke er registrert i frivillighetsregisteret eller fordi aktiviteten er å betrakte som religiøs – ja, det faller totalt på sin egen urimelighet.