Vi trenger en abortlov for vår tid, hevdar Kari Sønderland (Aftenposten, 2023). Mykje er annleis no enn då gjeldande abortlov vart vedteken, men noko står alltid fast: Alle menneske, også foster, har rett på tilstrekkeleg juridisk vern. I nytt lovforslag vert fostera fråtekne dei juridiske rettane sine til nær halvvegs i svangerskapet, seier Menneskeverd i sitt skriftlege høyringssvar til ny abortlov.
I nemnte artikkel skriv Sønderland at mange kvinner føler seg umyndiggjort og fråtekne retten til å bestemme over eigne liv når dei må søkje abortnemnd etter veke 12. Eit fleirtal får likevel innvilga abort i abortnemnd, så ein kan kanskje tenkje at å utvide retten til sjølvbestemt abort ikkje har så mykje å seie?
Men sjølv om eit fleirtal har fått innvilga søknad, er nemnda ein viktig instans som skal sikre fosteret sine juridiske rettar. I Menneskeverd sitt høyringssvar står det at «27 av søknadene om senabort [ble] avslått i primærnemnden i 2023», og også at «selv om mange av disse ble innvilget i klagenemnden, var det altså ganske mange anmodninger som primærnemnden mente at ikke oppfylte de relativt åpne kriteriene i dagens lov».
Sikring mot press
Gravide har også fortalt at de føler på forventningspress om å ta abort dersom fosteret har utviklingsavvik eller sjukdommar. Press kan vere frå både helsevesenet og familien.
Stadig færre barn vert født med Downs syndrom. KrF skylder på regjeringen (Aftenposten, 2024). I Vårt Land kan vi lese om Jorunn H. Heggelund, som fekk spørsmål på alle ultralydundersøkingar fram til veke 22, om ho ynskte abort då sonen ho venta fekk påvist Downs syndrom. NTB opplyser at «Andelen gravide som avsluttet et svangerskap der det var påvist kromosomavvik etter uke 12, økte fra 61 prosent i 2021 til 77 prosent i 2022».
Kvinner som presses
Abortnemnda kan beskytte kvinner og par som opplever press til å ta abort. I høyringssvaret til Menneskeverd står det: «10-15 prosent av kvinnene som begjærer senabort, tar ikke abort – enten fordi begjæringen blir avslått, fordi de trekker begjæringen, eller fordi de ikke møter opp til abortbehandlingen som er innvilget. Det kan hende at nemnder forebygger abort hos kvinner som er usikre.» Menneskeverd viser her til kronikken «Selvbestemt abort: Hva er «uke 18» i et svangerskap?» (Aftenposten 2024). Der skriv også artikkelforfattarane Eskild og Haavaldsen at for kvinner som opplever press frå barnefar eller familie «kan flere uker med ‘selvbestemt’ abort bidra til ytterligere uker med press».
Eskild og Haavaldsen skriv også: «Mye tyder på at omtrent halvparten av Norges befolkning er imot utvidelse av selvbestemmelsesgrensen. Kvinner i fertil alder er oftere imot enn menn. Gir det mening å endre en lov for kvinner som en stor andel av kvinnene er imot?»
Er då utvida sjølvbestemmingsrett rett for ei abortlov i vår tid?
