Syse og Tellefsdal presenterte nylig fire gode, viktige prinsipper for en god diskusjonskultur.
Jeg ønsker å legge til et mer grunnleggende prinsipp for disse prinsippene og god diskusjon generelt, nemlig en holdning til sannhet som objektiv og et felles mål om å oppdage disse sannhetene: Sannheter som står stødig og gjelder uansett hva du eller jeg måtte mene er sant. Sannheten er selve basisen for våre liv og valg, som vi må innrette oss etter, ikke motsatt.
Veien til sannhet går ikke gjennom maktkamp og sannhet er ikke et maktmiddel, selv om mange behandler det slik i dag: «Du har din sannhet og jeg har min sannhet». Og jeg vil kjempe for at min sannhet blir rådende. La oss samarbeide for å oppdage sannhetene om deg og meg og virkeligheten vi lever i. NB: Jeg tar ikke stilling til felleserklæringen her.
Hvorfor lære?
Syse og Tellefsdal er inne på gode prinsipper hvis vi vil lære noe nytt eller bygge tillit. Holdningen om å lære noe nytt om saken, forutsetter at det er noe sant om saken som man kan lære, ikke lage, dikte opp, endre på eller tolke inn i saken. Å granske en sak gir bare mening hvis det finnes en sannhet om saken å oppdage.
Hva er derimot insentivet for å lytte og lære av andre i politikk og annen maktkamp?
For å bruke kunnskapen til sin fordel i debattens retorikk. Et mål om makt skaper altså mistillit som forhindrer diskusjon og fører til debatt.
Debatt er ikke diskusjon
Debatt betyr å «slå ned», av fransk (de + battre). Da tar man parti og målet er å få sin vilje. Man velger side, perspektiv, og kjemper for å vinne, som vi ser f.eks. Debatten på NRK. Mens diskusjon betyr å granske. Da graver vi sammen, for målet er å oppdage sannheten om saken. Gjennom diskusjon samler vi erfaringer og logiske resonnementer for å danne et mer og mer helhetlig bilde av virkeligheten.
Diskusjon er samtalen innad i quizlaget for å finne svarene. Debatt er det som skjer når to quiz-lag (med konkurranseinstinkt) er uenige om dommerens fasit og vil vinne det avgjørende poenget. Debatt er «meg mot deg»; diskusjon er «oss mot saken/problemet/spørsmålet».
Det er umulig å diskutere med en som bare er ute etter å debattere. Da omgjøres diskusjonen til debatt, samarbeidet til motarbeid.
Problemet er når folk er innstilt på debatt, altså å kjempe for å få sin vilje. Syse og Tellefsdal er inne på prinsipper for å lede oss fra debatt til diskusjon. Men grunnholdningen om maktkamp for sin politikk og mening hindrer folk fra å praktisere de prinsippene.
Debatt er nødvendig i politikk for å vinne publikums stemmer, altså vinne makt. Politikerne er innforstått med spillereglene. Men politikk hører ikke hjemme i naturvitenskap, teologi, psykologi og tilsvarende sannhetssøking: Politikk avgjør ikke sannhet.
