Noen tradisjoner skal vi holde fast på. En viktig november-tradisjon er debatten om skolegudstjenester. I år har tradisjonen til og med fornyet seg, fordi en paragraf i den nye opplæringsloven har skapt nye behov for avklaringer.
Både kunnskapsministeren, flertallet i stortingskomiteen og Utdanningsdirektoratet (Udir) mener at skolegudstjenester fortsatt er tillatt. Det er imidlertid ikke alle som er enige i at argumentasjonen deres er god nok. Christian Lomsdalen i Human-Etisk forbund påpeker blant annet at forsøkene på avklaring ikke forholder seg direkte til selve lovteksten: «Opplæringa skal ikkje vere forkynnande».
Ingen grunn til avlysning
Uansett om man mener at skolegudstjeneste bør være, eller er, tillatt eller forbudt, og uansett om skoler, skoleeiere og menigheter mener at usikkerheten er for stor, er det ingen grunn til å avlyse kirkebesøket før jul. Kirken er fortsatt en uvurderlig samarbeidspartner i skolens generelle kulturformidlingsoppdrag, hvor høytidsmarkeringer og kulturkjennskap har en viktig plass.
En helt enkel løsning for å rydde i usikkerheten, er å endre aktiviteten fra å være en skolegudstjeneste til å være en kirkesamling. Med noen få grep kan man klargjøre – både i omtale og i faktisk praksis – det som har vært tanken også tidligere: at aktiviteten har et pedagogisk formål i tråd med lovverk og planer for skolen.
Forbudet mot forkynnelse betyr ikke at gode samarbeid må ta slutt
Selv om Den norske kirke vanligvis definerer skolegudstjenesten som en forkynnende handling, har skolegudstjenester vanligvis funnet en form der de er tilpasset en mangfoldig elevgruppe, og de har ikke hatt som formål å påvirke elevene til å bli kristne. Dermed kan en forsvare påstanden om at de ikke er forkynnende på den måten opplæringsloven bruker begrepet. Det er slik biskop Herborg Finnset i sine innlegg i debatten har forsøkt å skille mellom en teologisk og en pedagogisk bruk av forkynnelsesbegrepet. Men hvis en er usikker på om skolegudstjenester faktisk er tillatt, er det et godt alternativ at skolen samarbeider med kirken om en kirkesamling som har et entydig pedagogisk formål, og ikke er en gudstjeneste.
I tråd med religionsfrihet
Menighetens oppgave i en kirkesamling for skolen er formidling. I kirkesamlingen har både julesalmer, juleevangeliet og det å fortelle om hvordan kristne tolker denne fortellinga sin plass. Disse elementene gir kunnskap om kristen tro og kulturarv og bidrar til å markere det som er en av våre viktigste høytider.
For å forholde seg til at opplæringen ikke skal inneholde religionsutøving, bør elevene få klar beskjed om at det ikke forventes at man synger med på salmene på kirkesamlingen (men at det er tillatt i tråd med religionsfriheten). Elevene kan heller ikke få medvirke i eller oppfordres til å delta i bønn.
Se på tiltak på nytt
Forbudet mot forkynnelse betyr ikke at gode samarbeid må ta slutt. Skoleledere, skoleeiere og menighetsfolk må heller bruke den nye opplæringsloven som en impuls til å se på nytt på samarbeidstiltakene sine, og å videreutvikle dem for å gjøre aktivitetene mer inkluderende for alle elever, uavhengig av livssyn.
Ikke bruk usikkerheten som en anledning til å avslutte eller bygge ned samarbeidet mellom skole og kirke, men til å spørre: Hvilke muligheter er vi sikre på at vi har?
