Middelalderen? En mørketid der man knapt vasket seg. Spurte noen om vitenskap, henviste prestene til liturgien. Kirken bygget katedraler, fattige måtte klare seg selv.
Satt på spissen, men ikke ukjent i lunsjer og læremidler, romaner og populærvitenskap.
Det var mer uventet da en guide på Folkemuseet nylig hevdet at i middelalderen ikke bare leste prestene Bibelen på latin, de snakket latin. Fornuft og forståelse må ha vært fremmed for kirken. Selv om Olav den hellige tvang troen på folk, ble den egentlig ikke akseptert før de fikk med hedensk overtro på kjøpet. Det var uansett ikke så farlig hva de egentlig trodde, kirken var kun ute etter makt.
Myter tar føringen
Når friske anekdoter trumfer faglige analyser, er det grunn til å rekke opp hånden, men det er dårlig tone på omvisninger. Samtidig er det vanskelig å se dette som en ren glipp som lett kunne korrigeres av besøkende. Når det skaper engasjement å krydre med mørke historier, tar myter fort føringen.
Det blir ikke mindre problematisk for en virksomhet med to hundre millioner i statsstøtte.
Museer ønsker selvsagt ikke å skape eller forsterke fordommer, men ikke alle synes oppmerksomme nok på psykologien. Likevel bør faglig stolthet tilsi at man mer bevisst skiller fag fra fordommer. Guider bør vite like mye hva de skal si, som hva de ikke skal.
Bekmørkt i stavkirker?
Meldingene var like klare i stavkirker jeg besøkte for noen år siden: Siden messene i middelalderen var på latin, skjønte ingen noe. Folk trivdes ikke mer av å fryse i timevis under lange prekener. Menstruerende måtte stå ute og bare kikke gjennom en glugge.
Kanskje ikke så farlig, siden det var så mørkt at selv de som var i kirken knapt så noe.
Guiden kommenterte likevel ikke en utstilt lysestake formet som et skip, med mange pigger til lys. En annen kirke hadde en lysestake på over en halv meter. Riktignok ment for sidealtere, men man var tydelig opptatt av lys.
Ja, ingen flombelysning, men man spedde iblant på med fakler. Og hva skulle man egentlig med godt lys før boktrykkerkunsten og salmebøker til alle?
Uansett, stavkirkene hadde lysestaker. Altere fremstod som lyshav, et skjær av paradis.
Hva kan så guider si? Vil man motvirke fordommer om middelalderens mørke, enten den forstås bokstavelig eller metaforisk, bør man heller krydre motsatt vei.
For hvis det er noe som kjennetegner middelalderen, er det ikke mørke. Tvert imot var lys så avgjørende at man utviklet en ny arkitektur. I gotiske kirker understrekte enorme glassvinduer lyset som symbol på Guds nærvær. Ønsket om lys som spiller i farger og figurer, endret kunsten og arkitekturen.
At stavkirker kunne være mørke, sier noe om bygg i Norden, men lite om middelalderen.
Retter feil
Normalt vet guider hva de snakker om. Ingen på OL-museet på Lillehammer vil komme på å si at hopperne brukte hangglider, at Dæhlie tok snarveier eller at Heiberg bare var opptatt av makt. Forsvarsmuseet vil aldri hevde at nazistene bare skulle beskytte oss mot England.
Hadde det likevel skjedd, ville museumsledelsen sørget for at det ikke gjentok seg.
Det var derfor forbilledlig at en ansvarlig for en av stavkirkene ikke bare beklaget da jeg nevnte opplevelsen, men tok initiativ til nye manus og bedre opplæring.
Før man sier at menstruerende var nektet adgang til stavkirker, bør guider sjekke kilder
For i stedet for å si at folk frøs i timevis, bør en guide være kjent med at messene stort sett korte. Siden de også var hyppige, noen steder flere om dagen, var innholdet kjent. I likhet med vinterklær.
Krydre med lys og mørke
Folk visste hva Agnus Dei betydde. Det hjalp uansett at prester forkynte på norrønt, slik vi ser av prekensamlinger. Også deler av Bibelen og helgenlegender var oversatt.
Før man sier at menstruerende var nektet adgang til stavkirker, bør guider sjekke kilder. Eller nevne anekdoten og spørre hvor rimelig dette høres ut. Hvordan kunne prestene vite om kvinnenes tilstand?
Antagelig henger forestillingen sammen med at kvinner etter en fødsel måtte vente til en barselmesse for å delta på gudstjenester. Dette kan vinkles som diskriminerende, eller man kan dra en spøk om at de slapp kulde og mørke. Eller se det lysere, som en velsignelse av mor og barn og takk til Gud for at hun klarte seg gjennom fødselen.
Stavkirker og lovverk viser kontinuitet og brudd med vikingtiden. I kristenretten var det et ideal å frigjøre treller. Vi fikk skriftkultur og katedralskoler, noter og nye kunstformer, flerstemt musikk – og gratis hospitaler. I klostre kunne kvinner studere og være ledere. Fjerdeparten av tienden gikk til fattige, et første frempek mot et velferdssamfunn.
Museer bør opplagt krydre med lys og mørke, analyser og anekdoter. Guider skal selvsagt ikke være legpredikanter, men det er flott om de kan prøve seg som lærere.
