Bibelens tekster omtaler kjønnsinkongruens 50 ganger. Kjønnslig avvik omtales 42 ganger i Det gamle testamentet (GT), og evnukker nevnes 8 ganger i Det nye testamente (NT). Erklæringen om kjønn og seksualitetsmangfold sier: «Vi regner Bibelen som vår høyeste autoritet i spørsmål om tro, lære og liv.»
Men bibelversene som eksplisitt handler om avvikende kjønn, nevnes ikke i erklæringen.
Flere typer evnukker
Jesus selv sier at det finnes tre typer evnukker (Matt 19,12). Evnukk er oversettelse av hebraisk «saris» som i GT og rabbinske tekster omhandler kjønnslig avvik. På Jesu tid opererte man med «saris shammah» født evnukk og «saris adam» menneskegjort evnukk. Disse tekstene om skeive sier noe om homofile og transpersoner. Og de sier noe om hvorfor de ikke fikk delta i tempeltjenesten.
I Moseloven fikk en «saris» hverken komme fram til forhenget i tempelet eller tre fram for alteret. Det var fordi det var spesielle krav til hellighet og helhet her (3 Mos 21,16-23). Det samme gjaldt alle lyter som for eksempel blindhet. Menneskene skulle være hellige og ligne Gud så langt det var mulig, og det hellige var perfekt.
Selv offerdyrene måtte være perfekte. «Dyr som har fått testiklene klemt eller knust, revet eller skåret, skal dere ikke ofre til Herren» (3 Mos 22,24). Rituell urenhet ville besmitte selve tempelet og den hellige Gud kunne ikke være til stede sammen med urenhet. Dermed ville folket miste beskyttelsen som Guds nærvær innebar.
Etter hvert fikk kastrater heller ikke adgang til menigheten: «Ingen som har fått testiklene knust eller penis skåret av, skal ha adgang til Herrens forsamling» (5 Mos 23,1).
Dødskreftene
Rituell urenhet var ikke synd. Det var et symbolsk språk for dødskreftene. Disse var i spill ved sæd, menstruasjonsblod og fødsel, kjønnslig avvik og selvsagt død. En prest «må ikke gå inn til noen som er død; ikke engang for sin egen far eller mor skal han gjøre seg uren» (3 Mos 21,11).
Moseloven hadde en egen ekteskapslov for en gift «saris» som døde barnløs (5 Mos 25,5-6). Man måtte derfor finne ut hva slags «saris» det gjaldt. Ritualet «calitsah», skulle gjennomføres hvis den dødes bror nektet å gifte seg med enken. Hvorfor døde han barnløs? Hadde han i det hele tatt prøvd?
Var der ytre kjennetegn på avvik? Dersom enken kunne bekrefte at mannen kunne, men ikke ville, så hadde hans bror ikke plikt til å gifte seg med henne for å føre slekten videre. Men dersom han ikke kunne, måtte hans bror trå til. Rabbinerne diskuterte. Men hva med når Gud hadde gjort en som var «født saris» barnløs? Skulle det da forbli slik? Hadde han levd lenger kunne han kanskje blitt helbredet? (Yebamoth, 8).
Salmisten minner oss om at vi er skapt av støv og derfor gjenstand for Guds barmhjertighet
Hva mente Jesus med begrepet «født evnukk»? Kirkefader Clement av Alaxandria (ca. 200) forstår begrepet som en mann som ikke er tiltrukket av kvinner. «Some men, from their birth, have a natural sense of repulsion from a woman; and those who are naturally so constituted do well not to marry» (Stromata 3.1.1. Oversatt av Henry Chadwick, ed, The Library of Christian Classics).
Fra begynnelsen av
Begrepet «skaperordning» bruker Jesus om slik det var fra begynnelsen. Altså i paradiset, før syndefallet. Ordningene i verden finner vi i Moseloven og i profetlitteraturen. Tekster om kjønnslige avvik er altså ikke i konflikt med «skaperordningen». Salmisten minner oss om at vi er skapt av støv og derfor gjenstand for Guds barmhjertighet (Sal 103,14).
Profeten Jesaja så inn i fremtiden, «Min frelse er nær, den skal komme, og min rettferdighet, den skal åpenbares». Og for dem som var utestengt fra å møte Gud i det hellige hus, det skal komme et nådens år: «Evnukken skal ikke si: «Se, jeg er et tørt tre. For så sier Herren: Evnukker som holder mine sabbater, som velger å gjøre det jeg vil og holder fast ved min pakt, dem gir jeg en minnetavle og et navn i mitt hus og på mine murer. Dette er bedre enn sønner og døtre. Jeg gir dem et evig navn som aldri skal slettes ut»» (Jes 56, 3-5).
En ny tid kom. Et nådens år. Jesus kom og forkynte at rituell urenhet ikke lenger var en fare. Dødskreftene ble overvunnet. Det urene var, fra den tid, det onde i menneskenes hjerter (Matt 15,18-19).
Profetien ser vi oppfylt der evnukken fra Etiopia er på vei hjem fra Jerusalem, dit han hadde reist for å tilbe. Han satt og leste fra profeten Jesaja 53 da han møtte Fillip og ble døpt (Apg 8,27). Han fortsatte lykkelig videre på sin vei og vi må anta at han fortsatte å lese. Hvor lykkelig må han ikke ha blitt, da han kom til kapittel 56!