Takk til Elisabeth Hermstad Reinertsen som i mandagsutgaven av Vårt Land, 14.10.2024 satte fingeren på et viktig tema: Hvordan åpne terapirommet for Gud og religion? Av alle temaer i klienters liv, så virker dette være noe av det aller vanskeligste å møte.
Det er et paradoks at terapeuter er trente til å være nysgjerrige, åpne og ha fokus på klienters perspektiver, men med dette temaet kan det lett bli stopp. Terapeuter kan være opptatt av både Gud, religion og det åndelige i sitt eget liv, men i terapeutrollen, kan temaet være som bortblåst.
Feltet er i endring, og det er faktisk en hel del som skjer i positiv retning. Det er de historiene vi bør dele
I møte med det åndelige og eksistensielle
Selv er jeg både terapeut og forsker, og i 2018 disputerte jeg med PhD-avhandlingen «Making room for spirituality? Family therapists’ and clients’ perceptions and experiences about spirituality in family therapy». Terapeuter er som kjent ikke bare psykologer. I min avhandling var alle familieterapeuter, men med ulik profesjonsbakgrunn. I tillegg var mange klienter også med i studien.
Dette for også å få frem deres perspektiv. Med utgangspunkt i intervjuer ble en teori om «åndelig og eksistensiell språkforståelse» utviklet. Her er fokuset på hvordan terapeuter kan utvikle en sensitivitet i møte med det åndelige og eksistensielle, ha evne til å fange opp mening og intensjoner gjennom ansiktsuttrykk, stemme eller kroppsspråk, og ikke minst, være nærværende og kroppslig våken selv.
Feltet er i endring, og det er faktisk en hel del som skjer i positiv retning. Det er de historiene vi bør dele! På VID vitenskapelige høgskole, der jeg er ansatt, har vi et emne på alle studienivåer som heter «Livssyn, verdier og relasjoner». VID ønsker å fremme at livssyn og verdier er en del av alle relasjoner, og kan være både til hjelp og støtte og en utfordring i menneskers liv. Med andre ord, ingenting vi ønsker «å sope under teppet», men heller møte på en konstruktiv og hjelpsom måte. Min erfaring er at studenter er veldig interessert i dette temaet. De ønsker både undervisning og dialog, og lurer på hvordan de kan utvikle sin praksis i forhold til dette.
Søker ulike kilder
Et helhetlig humanistisk menneskesyn er avgjørende i møte med mennesker. Riktignok ønsker ikke alle våre klienter å ha kontakt med Gud. Mennesker søker ulike kilder i lengselen etter mening, kjærlighet, tilhørighet, og det å kjenne seg en del av noe større. Og som terapeuter må vi være der klienten er, også på dette området.
De eksistensielle grunnvilkårene er en del av alle menneskers liv. I kriser og vanskeligheter blir ofte eksistensielle spørsmål mer fremtredende: Hvorfor er jeg her? Hva vil jeg med mitt liv? Hva gir mening og identitet? Hvor får jeg livskraft i fra? Hvor drar jeg når jeg dør? Finnes Gud? Hva tror jeg egentlig på?
Jeg har tatt initiativ til et internasjonalt forskningsnettverk, INSPIRE, (International research network in spiritual and existential perspectives in systemic and dialogical practice), og vi har pr. i dag medlemmer fra fire forskjellige land i Europa. I juni neste år vil vi ha vår første konferanse på VID, og denne er åpen både for praktikere og forskere.
Jeg vil også avslutningsvis tillegge at en fagbok er på vei, som jeg har skrevet sammen med professor emeritus i familieterapi, Per Jensen. Den har tittelen: Working with Spirituality in Family Systemic Practice: Including Clients’ Spiritual Life in Therapeutic Work? (Palgrave McMillan). Vi håper boken vil bidra til å gjøre terapeuter tryggere på at det åndelige, religiøse og eksistensielle er noe helt naturlig menneskelig, og som også fortjener en plass i terapirommet.
