Teknologisk utvikling har fulgt menneskeheten gjennom hele historien. Kirken har ofte vært tidlig ute med å ta i bruk nye teknologier, både boktrykkermaskin og høyttaleranlegg. Hensikten var å nå ut med evangeliet.
Nye teknologier blir oppdaget og utviklet, alt for å gjøre livet litt lettere. Slik er det også med digitaliseringsarbeidet i kirken: Det skal gjøre kirken mer tilgjengelig slik at vi kan være mer for flere og forenkle hverdagen for ansatte og frivillige.
Og da kan det være behov for å svare nestleder i TeoLOgene sitt innlegg i Vårt Land i klartekst: Teknologien styrer ikke kirken, men kirken bruker teknologi for å nå ut med evangeliet.
Trygt og sikkert
I de fleste kirker blir kirkesølvet låst inn, beskyttet av fysisk teknologi, fordi vi vet det er verdifullt og at noen kan fristes til å bryte seg inn og stjele om det står for lett tilgjengelig. Kirkens digitale verdier må også beskyttes, fordi digital kriminalitet er på jakt etter lette bytter.
Om vi ikke låser dette godt inn, kan noen bryte seg inn og stjele dem. Vi trenger ikke å gå lenger enn til Svenske kyrkan for å se hvor ille det kan gå. I fjor ble de utsatt for hackingangrep, der 2,3 millioner filer ble stjålet og nå ligger på det mørke nettet.
Det handler om tryggheten vi trenger å ha – men like mye om den tryggheten våre medlemmer forventer fra oss når vi behandler deres opplysninger.
Med sikre systemer som snakker sammen går samhandlingen i kirken bedre
Tilgjengelig kirke
Samtidig handler det om brukervennlighet. Våre medlemmer ønsker å finne informasjon om kirkens tilbud enkelt og på nett der de er, ikke bare på papir på en oppslagstavle. De forventer at kirken er tilgjengelig gjennom digitale selvbetjeningsløsninger.
De vil gi mer i kollekt dersom de får mulighet til å tillate deling av sitt personnummer i Vipps-appen og dermed få skattefradrag for gaven. Ansatte vil at Vipps-kollekten automatisk blir ført i regnskapssystemet uten manuelt arbeid. De ønsker å bruke mindre tid på administrasjon og mer tid med mennesker.
Samhandling og sammenheng
Den norske kirke som organisasjon har mye å vinne ved å bruke mulighetene som digitalisering gir. Vi ønsker å frigjøre tid og ressurser ved å fjerne usammenhengende og kostbare systemer som gir dobbeltarbeid og oppleves frustrerende å jobbe med.
Med sikre systemer som snakker sammen går samhandlingen i kirken bedre – for alle. Dersom en ansatt bytter jobb til nabosoknet, kan den risikere å få ny e-post, nye brukere og passord – og å måtte ta i bruk et helt annet fagsystem.
Digitaliseringsarbeidet nå legger til rette for smidige fellesløsninger som kommer hele folkekirken til gode. Samstyringsmodellen på digitaliseringsfeltet viser at digitaliseringsarbeidet ikke styres fra Kirkens hus. Her er det kirkeverger og andre fra lokalkirken som er medlem i digitaliseringsstyre, porteføljeråd og områdegrupper som bestemmer hva digitaliseringsarbeidet skal løse.
I september la regjeringen en nasjonal digitaliseringsstrategi. Den legger opp til at Norge skal bli det mest digitaliserte landet i verden. Når privat og offentlig sektor digitaliseres, får folk tilsvarende forventninger til kirken. Men det gir også gode muligheter til å koble oss på viktige prosesser som vil spare administrasjon.
Hånd i hånd
Jeg er sikker på at kirkens ansatte i årene som kommer vil jobbe mye og godt for å sikre at folkekirken vår stadig utvikler nye måter å være kirke på, slik at vi kan åpne rom for tro og være mer for flere. Og på samme måte som vi er innovative og utvikler nye måter å være kirke på, skal vi også utvikle den digitale strukturen i bakgrunnen.
Kirken er møter mellom mennesker, og slik skal det være. Kirkerådet vil ikke gå inn for sjelesorgsamtaler med kunstig intelligens eller digital dåp, men det er et gode at kirken er tilgjengelig for at medlemmer kan ta kontakt for samtale eller dåp via digitale hjelpemiddel. Slik kan teknologien hjelpe kirken med å nå målet om mer himmel på jord.
Teknologien bør ikke settes opp mot teologien – disse bør gå hånd i hånd.