På vegne av 28 profesjonsstudenter fra MF og TF ønsker vi å uttrykke en bekymring knyttet til utdanningen «erfaringsbasert master: prest». Samfunnet vårt beveger seg i en retning der kravet om høyere utdanning blir stadig sterkere. Et eksempel er lærerutdanningen som har gått fra fire til fem år. Samtidig har kravene for teologisk utdanning for presteyrket blitt kraftig redusert. Tidligere var kravet en seksårig profesjonsutdannelse, nå kreves det kun en erfaringsbasert master.
Denne endringen har gjort at vi som går profesjonsutdanningen er bekymret for langtidskonsekvensene og kirkens fremtid.
På sikt kan det føre til at majoriteten av teologer i Norge har erfaringsbasert master.
Dette studieløpet, erfaringsbasert master, er i ferd med å bli hovedveien til prestetjeneste, fordi antallet uteksaminerte med erfaringsbasert master ser ut til å fortsette å være høyere enn antallet som uteksamineres med profesjonsutdanning. Dette er synlig gjennom antall studieplasser som er tilbudt høsten 2023 på MF Vitenskapelig høyskole. Der ble 47 personer tilbudt studieplass på erfaringsbasert master, mot 24 studenter på profesjonsstudiet i teologi.
På sikt kan det føre til at majoriteten av teologer i Norge har erfaringsbasert master.
Dybdeforståelsen
I løpet av profesjonsstudiet har vi flere ganger blitt fortalt at teologistudiet er en modningsprosess, både med tanke på muligheten for å utvikle dybdeforståelse i faget, vokse i sin egen tro og i sin rolle som prest.
Vi er bekymret for at studenter med erfaringsbasert master ikke får mulighet til å ha denne prosessen i et teologisk fagmiljø. Det er åpenbart at erfaring fra andre disipliner og yrker også gir modningsprosesser, men likevel er det noe annet å studere og være i prosessen for å bli prest over en lengre periode.
I løpet av et seksårig langt studium utvikler man faglig kompetanse som legger grunnlaget for teologisk refleksjon. Selv har vi i møte med studenter som går erfaringsbasert master opplevd at vi ikke har de samme teologiske referansepunktene, som legger begrensninger for god diskusjon og faglig utbytte. Vi er bekymret for hvordan dette vil arte seg i arbeidslivet. En ekstra bekymring for fremtidig arbeidsliv er at vi risikerer å ha proster, biskoper og prestekollegaer med mindre faglig teologisk kompetanse enn oss selv. Dette kan gjøre det utfordrende å diskutere teologiske problemstillinger.
Vi stiller spørsmål ved om denne kompetansen kan opparbeides på den korte tiden
Blir studentene utrustet?
Vi anerkjenner at masteren er en nødvendighet i møte med dagens rekrutteringssituasjon i Den norske kirke. I tillegg vil vi gi uttrykk for at det er mange gode og kvalifiserte søkere til studieordningen som kan tilføre en variasjon av kompetanse blant de ansatte, som kan være til berikelse for kirken.
Likevel stiller vi spørsmål til ordningen som helhet med tanke på hvor godt rustet studentene blir for arbeidslivet. Som prest har man ansvar for å forvalte ord og sakrament på en forsvarlig måte, både i sjelesorg og forkynnelsessituasjoner.
Vi stiller spørsmål ved om denne kompetansen kan opparbeides på den korte tiden. Ved å komprimere et seksårig studieløp til en toårig master, kan man ikke unngå at fag blir nedprioritert. For eksempel forstår vi ikke hvordan man skal kunne klare å tolke bibeltekster som prest og teolog basert på kun 15 studiepoeng i bibelkunnskap og ingen studiepoeng i gresk eller hebraisk.
Vi stiller spørsmål ved og reiser bekymring om hvorvidt utdanningsinstitusjonene og Den norske kirke har tenkt på langtidskonsekvensene av at masteren er i ferd med å bli hovedveien til prestetjeneste med tanke på kirkens særegenhet, det teologiske fagmiljøet og rekrutteringen til profesjonsutdanningen.
B-laget
Vi opplever at utdanningsinstitusjonene og Den norske kirke velger å likestille disse utdanningene for å ikke skape et A- og B-lag. Men for oss oppleves det som om profesjonsutdanningen mister sin verdi og derfor allerede er i ferd med å bli et B-lag.
Flere av oss profesjonsstudenter har opplevd å bli nedprioritert i møte med Den norske kirke. Ett konkret eksempel på dette er at «Veien til vigsling», et obligatorisk kurs i regi av bispedømmene, som i stor grad oppleves tilpasset de som går erfaringsbasert master. En konsekvens av denne opplevelsen er at vi som går det seksårige løpet blir usikre på vår fremtidige plass og relevans i kirken.
Det å være prest er ikke lenger knyttet til en seksårig profesjonsutdannelse. Dette undergraver premissene for utdanningen for oss som går profesjonsutdanningen. Det har ført til at enkelte profesjonsstudenter begynner å oppleve det meningsløst å sette av seks år, for å oppnå en fagkompetanse som ikke lenger kreves for å kunne bli prest. Vi opplever at vår fagkompetanse ikke lenger anses som viktig i møtet med våre fremtidige arbeidsgiver, da Den norske kirke mener man kan være prest på like premisser.
Vil forandre kirken
Til syvende og sist bunner dette i definisjonsspørsmålet: Hva er en prest?
Historisk har prestetjenesten vært uløselig knyttet til bred og tung teologisk kompetanse. Det er det som har gitt kirken legitimitet både i møte med våre egne medlemmer og som en relevant samfunnsaktør og kulturbærer. En kirke uten denne kompetansen risikerer å gjøre seg selv irrelevant.
Presten som profesjonsutøver og teolog er en viktig samfunnsstemme fordi den bringer noe særegent til diskusjonsbordet. Denne stemmen risikerer kirken å miste, ved at den teologiske kompetansen svekkes.
Gjennom innføringen av erfaringsbasert master, redefineres presterollen. Med dette endres hva som kan forventes av en prest utover det å utføre kirkelige handlinger.
Vi vil understreke at vi ikke vil fjerne ordningen, men vi vil uttrykke vår bekymring for prestetjenesten, teologifaget og ikke minst for kirken. På kort sikt kan dette nye utdanningsløpet løse en rekrutteringskrise, men vi stiller spørsmål ved hvordan framtidas kirke vil se ut. Dette vil forandre kirken vår.
Denne kronikken ble forrige uke levert til MF og Den norske kirke i et brevformat. Da med underskrifter fra studenter på MF vitenskapelig høyskole. Senere har også studenter på TF uttrykt sin støtte.
Frida Strøyer Aalborg er datteren til Berit Aalborg, politisk redaktør i Vårt Land.
Religionsredaktør Elise Kruse har derfor redaktøransvaret for dette innlegget. Vårt Land kjenner identiteten til de 28 profesjonsstudentene som nevnes i teksten.