Talmud sier: Den som kan protestere mot en synd, men ikke gjør det, tar del i skylden.
16. november i fjor protesterte 59 svenske jøder mot at Israel begår forbrytelser mot menneskeheten i deres navn i Göteborgs-Posten. «Våre jødiske verdier er ikke forenelige med den urettmessige brutaliteten og respektløsheten for liv og menneskeverd som den israelske regjeringen demonstrerer», skrev de undertegnende og krevde samtidig en sterkere respons fra den svenske regjeringen.
Samtidig vokste lignende fellesskap frem i Danmark og Norge, slik de gjorde det blant jødiske minoriteter verden over: Vi forente oss rundt avvisningen av Israels overgrep i våre navn og krav til sterkere handling fra våre egne lands myndigheter.
Tusenvis av drepte barn
I dag er vi mange flere jøder som gjentar disse ordene, som springer ut av dyp smerte og fortvilelse.
Lærdommen vi bærer med oss fra den jødiske historiens lidelse er «ikke i vårt navn og aldri igjen mot noen!».
Det har gått ett år siden Hamas’ angrep mot Israel, da nærmere 1200 mennesker ble drept, mer enn 800 av dem sivile. Det markerer også ett år med den israelske regjeringens vedvarende forbrytelser mot menneskeheten i Gaza, stadig mer brutal undertrykkelse på Vestbredden og bombing i Libanon. Over 42.000 palestinere er drept, mer enn 16.000 av dem barn, og over 1600 libanesere har mistet livet som følge av israelske angrep.
[ «Vi må skjerpe straffene for hatkriminalitet mot jøder» ]
I år faller 7. oktober midt mellom Rosh Hashana (jødisk nyttår) og Jom Kippur (forsoningsdagen). Dette utgjør ti dager med «anger og forsoning» for oss. Det er da vi gjør tshuva, som innebærer at vi ber om tilgivelse fra de vi har krenket eller gjort urett det siste året, og prøver å rette opp i ting.
Hvordan kan vi finne forsoning når vi tvinges til å bevitne Israels krigsforbrytelser uten at våre regjeringer handler?
Erkjennelsen av krigsforbrytelsene
Vår tradisjon lærer oss: Hvert liv er et univers. Hvordan kan vi finne forsoning for alle universene som har gått tapt det siste året? Hvordan kan vi finne forsoning mens ubeskrivelig lidelse påføres ofrene og deres familier? Hvordan kan vi finne forsoning når vi tvinges til å bevitne Israels krigsforbrytelser uten at våre regjeringer handler? Hvordan kan vi feire det nye året, når hat og polarisering hersker?
Et første sted må være en erkjennelse av virkeligheten, av folkemordet, av krigsforbrytelsene og av sorgen. Et første steg må være å våge å se lidelsen som forårsakes i våre navn. Å se at volden ikke gjør oss tryggere, men mindre trygge. Å se dette og å heve stemmene våre for opprettholdelse av internasjonal lov, for retten til liv, rettferdighet, fred og frihet for alle i regionen.
[ «Det norske samfunnet har store problemer med å lytte til den jødiske erfaringen» ]
«Den som kan protestere mot en synd, men ikke gjør det, tar del i skylden».
La oss tilstrebe det i hjemmene våre, på gatene og i vår måte å være i verden på.
תכלה שנה וקללותיה
תחל שנה וברכותיה
Måtte det gamle året og dets plager ta slutt.
Måtte det nye året og dets velsignelser begynne.
Teksten er signert av følgende:
Mia Habib
Linn Rosenborg
Drew Snyder
Peter Eisenstein
Mirjam Berg Abrahamsen
Rob Lipton
Kathy Barolsky
Julian Y. Kramer
Jaap den Hertog
Or Hayat
Thea Abela Yakira Oldan
Tamar Ohana Goksøyr
Yonatan Shapira
David Chocron
Wendy Lotterman
