Øyet som ser og ører som (ikke) vil høre

DEKONSTRUKSJON: Det er lett å forstå at en økende dekonstruksjons-trend skaper frykt hos konservative kristne. Pastorer vet godt at konsekvensen av kritikk som kommer til overflaten i stor mengde og styrke, er tap av tillit og fragmenterte fellesskap.

MARKED: – Det er innlysende for meg at mennesker som dekonstruerer trekkes til digitalt dekonstruksjonsmarked der de opplever å blir møtt uten fordømmelse, ferdigtygde konklusjoner eller skjulte premisser, skriver Espen Gilsvik.
Publisert Sist oppdatert

Dekonstruksjon er negativt eller positivt avhengig av perspektivet – For den som dekonstruerer er det krevende, ensomt og tvingende nødvendig. Jeg har hatt stor nytte av å lese Jan-Petter Mobergs avhandling (anbefales!) om dekonstruksjon. Hans forskning viser på en empatisk måte kompleksiteten i erfaringene til mennesker som baler med tvil og tro. Dette gjelder mange av oss, treffer oss i ulike faser og i varierende styrke. Den videre diskusjonen om dekonstruksjons-fenomenet i Vårt Land med innlegg fra Daniel Sæbjørnsen, Lennart Iversen og Erling Rimehaug gjør at jeg ønsker å bidra med noen refleksjoner, særlig om hva dekonstruksjon er, sammenliknet med andre begreper. Et viktigere spørsmål er å undersøke hva økende oppslutning om dekonstruksjon kan være et symptom på.

Den store språkutfordringen

Mitt første spørsmål er: Hva er implikasjonene av at erfaringer som de Moberg beskriver benevnes som dekonstruksjon isteden for noe annet - f. eks tvil, trosutvikling, troskrise, trosreise, frafall, frakobling, sekulær omvendelse, liberal kristendom, mm.?

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP