Høyre vil ta vare på Norges forankring i en kristen-humanistisk kulturarv og verditradisjon. Kirken har en stor kulturell betydning, også for ikke-troende, i Norge. Mange ønsker å benytte kirken til å markere viktige begivenheter, og vi trekkes dit ved lokale og nasjonale kriser. Høyre vil sikre at dette tilbudet er tilgjengelig i hele landet.
Sikre trosfrihet
Norge skal være et livsynsåpent samfunn der trosfrihet og fri religionsutøvelse er en grunnleggende menneskerett. Retten til å tro, eller ikke tro, er viktig å beskytte. Samfunnet skal kunne romme både utøvelse av religion og respekt for et sekulært og humanistisk livssyn.
Høyre vil selvfølgelig fortsatt sikre tro- og meningsfriheten i Norge. Tross dette skriver Kathy Lie (SV) i Vårt Land at «når Høyre påstår at det eneste viktige er å støtte Den norske kirke, overser de glatt alt det landet vårt er bygget på». Vi tror representanten fra SV bør lese Høyres programutkast på nytt.
Riktig nok er det et mindretall i vår programkomite som tar til orde for å fjerne trosstøtten og erstatte denne med en frivillig kirkeskatt, men flertallet sier ikke dette.
Ikke økonomisk bærekraftig
Det hele programkomiteen er enige om er at dagens trosstøtte ikke er økonomisk bærekraftig, en beskrivelse som deles av store deler av tros- og livssynsfeltet. Slik ordningen i dag er innrettet så har paradoksalt nok synkende medlemstall i Den norske kirke ført til økte statlige utgifter til andre trossamfunn.
Målet må være å skape en mer reell likebehandling av norske tros- og livssynsamfunn
Den nåværende ordningen sikrer nemlig lik økonomisk støtte per medlem, uavhengig av trossamfunn. Dette har medført at støtten til andre trossamfunn har økt kraftig de siste årene, fra 157 millioner kroner i 2010 til 1,1 milliard kroner i 2023. Derfor sier flertallet i komiteen at vi må endre finansieringsordningen for tros- og livssynssamfunnene for å gjøre finansieringen mer rettferdig og rett og slett logisk. Målet må være å skape en mer reell likebehandling av norske tros- og livssynsamfunn.
En viktig del av manges liv
Vi må sikre en modell som ivaretar Den norske kirkes ansvar som følge av at de må være landsdekkende. Samfunnsansvaret de har ved å være et samlingspunkt for nasjonen i fest og i krise, og utfordringen de har med å besitte en betydelig kulturarv gjør at de trenger en annen finansiering enn andre trossamfunn.
Samtidig må de også utfordres til å se på sin egen drift slik blant annet kirkeverge i Oslo, Kjetil Haga, har tatt til orde for i Vårt Land.
Den norske trosstøtten gis selvsagt også fordi religion, på linje med idrett, kultur og mye annet staten bruker store penger på, er en viktig del av manges liv. Nesten 80 prosent av befolkningen er medlem i et tros- eller livssynsamfunn.
Legitime diskusjoner
Vi tror man ikke skal undervurdere at vi i Norge har stor tillit og aksept mellom de ulike tros- og livssynssamfunnene, at vi har dialogarenaer på tvers av religioner og myndigheter, at vi kan reise legitime diskusjoner om både koranbrenning, tvangsekteskap og skadelig æreskultur. Både grunnlovens likebehandlingsprinsipp og trossamfunnslovens paragraf 6 er viktige grunnstener for dette.
Så er det slik at Høyre ikke har bestemt seg. Det er opp til landsmøtet å bestemme hva vi skal gå inn for i vårt neste partiprogram. Vi gleder oss til debatten frem mot mars 2025. Det viktigste er at vi får en trosstøtte som blir økonomisk bærekraftig og som skaper forutsigbarhet inn i fremtiden. Det bør flere partier interessere seg for.
