Når NRK Oppdatert tar på seg oppdraget med å forklare hva som står på spill når abortloven skal endres, så er kjernedilemmaet i abortspørsmålet nesten usynlig. Redaksjonen ser heller ikke ut til å ha fått med seg at Senterpartiet vi ta dissens i sin egen regjering, eller at de fleste stortingsrepresentantene antakelig vil være bundet til å stemme i tråd med partiprogrammet.
Da flertallet i abortlovutvalget i fjor konkluderte med å anbefale 18-ukers abortgrense, la de til grunn at abort dreier seg om et etisk dilemma; på den ene siden står hensynet til kvinnen som er gravid og beslutninger som har store konsekvenser for hennes liv, og på den andre siden står hensynet til fosterets rett til liv. En god abortlov søker å balansere disse hensynene i møte med de mange dilemmaene som kan oppstå før et eventuelt svangerskapsavbrudd. Det er verdt å merke seg at abortloven ikke er en ren rettighetslov, men en lov som skal vekte ulike hensyn opp mot hverandre.
Ensidig journalistikk
Dette kjernedilemmaet i abortdebatten synes å være nesten glemt i episoden «Spenning rundt ny abortlov: Derfor er den omstridt». Oppdatert-redaksjonens fremstilling av abortloven og den politiske prosessen fram til i dag har store feil og mangler, og fremstår derfor svært ensidig. Episoden løfter ikke fosterets interesser, noe regjeringen til og med har foreslått å trinn i formålsparagrafen.
Episoden bærer preg av å ville stå på «rett side av historien» – slik det ble formulert av fem FrP-stortingsrepresentanter da de begrunnet sitt nye abortsyn. Redaksjonen har valgt et klipp fra abortlovutvalgets pressekonferanse der kun flertallets ønske om å utvide loven kommer med, etterfulgt av applaus i bakgrunnen. Lytteren blir også presentert for resultatet av en undersøkelse NRK selv har gjennomført, som viser at 50 % av befolkningen er for å heve grensen til uke 18. Men den andre halvparten av befolkningen som enten i imot eller usikre, blir ikke omtalt. På den måten unnlater NRK å synliggjøre at dette er et vanskelig spørsmål som deler befolkningen så vel som politikerne. I pressens eget regelverk, Vær Varsom-plakaten, fremgår det at pressen har et spesielt ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk. Dette ansvaret kan ikke en allmennkringkaster være fritatt fra.
Nok en gang feiler NRK i grunnleggende presse-etikk
Nemden som en støtte
Deretter får vi høre et kort intervju med tre kvinner som har møtt i nemnd og hvor vanskelig dette har vært for dem. Vi betviler selvsagt ikke at det for enkelte er en påkjenning å møte i nemnden, og vi er enige i at nemndene på flere punkter kan forbedres. Men ville det ikke vært interessant å høre historien til de mange kvinnene som har gode møter med abortnemndene og som disse har vært viktige for?
I den mye omtalte undersøkelsen der 13 kvinner er intervjuet om opplevelsen i nemnd, konkluderes det med ulike opplevelse der også noen opplever nemnden som en støtte. Vi kjenner også til historier om hvordan nemnden har vært en støtte i vurderingen om abort etter påvist alvorlig sykdom eller fordi de selv har vært utsatt for abortpress fra barnefaren. Hvorfor mener redaksjonen at disse historiene ikke er relevant for saken? Igjen vil vi vise til Vær Varsom-plakaten, som eksplisitt gir uttrykk for at det er god journalistisk atferd å tilstrebe bredde og relevans i valg av sine kilder. Nok en gang feiler NRK i grunnleggende presse-etikk.
Episoden har også en kreativ fremstilling av hvorfor Arbeiderpartiet endret standpunkt i 2021. Dette forklares uten videre som en respons på at KrF og Høyre innførte nemndbehandling av fosterreduksjon i 2019, noe som heller ikke stemmer ettersom både Venstre og Senterpartiet stemte for forslaget.
Men det mest påfallende er at redaksjonen ikke har fått med seg at Ap skiftet syn etter et par tiårs kamp innad i partiet. Daværende partileder Jens Stoltenberg gikk til og med på talerstolen på Aps landsmøte allerede i 2005 med en sterk advarsel mot å utvide abortgrensen. Det samme gjorde Gro Harlem Brundtland så sent som i 2019.
Senterpartiets dissens utelates
Som om dette ikke var nok, blir vi uriktig forklart at alle stortingsrepresentantene er stilt fritt i den kommende avstemningen fordi dette er et verdispørsmål (17.50). Representantene for de de partiene som har vedtatt utvidelse av abortloven i sine programmer, fristiller ikke sine representanter, selv om dette for den enkelte skulle være et verdispørsmål. Andre partier har ennå ikke avgjort om representantene fristilles. Kun Sp og FrP har så langt gjort det klart at representantene fristilles.
Det blir også sagt at abortloven står uendret siden 1978 – noe som er pussig siden episoden ellers vektlegger at lovforslaget er en respons på lovendringen i 2019. Og kanskje viktigst: Er det slik at Oppdatert-redaksjonen ikke har fått med seg den helt sentrale opplysningen om at det andre partiet i regjering, Senterpartiet, samlet tar dissens i statsråd hvis abortgrensen flyttes og på punktet om tvillingabort? Uavhengig av sak ville begrunnelsen for en så kraftig markering være av interesse for lytteren.
Først mot slutten av programmet slipper aller nødigst et par innvendinger mot lovendringen til. Samlet sett sitter derfor lytterne igjen med en ensidig og mangelfull historiefortelling. De må derfor lete andre steder for å bli tilstrekkelig oppdatert. NRK har et særskilt ansvar for å dekke saker på en grundig og balansert måte. Dette kommer klart til uttrykk i dens egne vedtekter der det står at NRKs allmennkringkastingstilbud skal være kilde til innsikt og refleksjon- se § 39. For å balansere NRKs journalistikk, kunne jo NRK for eksempel ha sluppet til dette innlegget på NRK Ytring, NRK.no sine debattsider. Det takket imidlertid NRK nei til.
