Ideelle aktører er absolutt ingen trussel mot velferden, slik PA Consulting framstiller det, og vil snarere bidra til å styrke velferden og det gode samfunnet.
Grete Kvernland-Berg identifiserer i en Dagens Næringsliv-kronikk 12. september det hun omtaler som tre trusler mot den norske velferden: manglende innovasjon, for liten kapasitet og for liten fleksibilitet. Hun vurderer rapporten fra Avkommersialiseringsutvalget: NOU 2024: 17.
Tittelen på kronikker er det desken som bestemmer, ikke kronikk-forfattere. Likevel er det drøyt når «ideell» settes sammen med «trussel». Ofte gikk de ideelle foran med å starte nye tjenestetilbud og først senere kom finansiering fra myndighetene.
Viktigheten av ideelle
Alle de politiske partiene er enige om at ideelle er viktige – de er uenige om kommersielle. Utvalget drøfter sju tjenesteområder. For noen viser utvalget at kommersielle aktører har særpreg som gjør dem viktige, ved at de kan svare raskt ved å oppskalere tilbudet. Eksempelet er asylmottak. Også asylsøkerne kan ha behov for spesiell tilrettelegging, og da kan det være behov for tilpassede asylmottak drevet av kommuner eller ideelle.
Kommersielle skoler har tilsyn fra Utdanningsdirektoratet, også for pengestrømmer til eiere og eierstruktur. Forhandlinger og mulige rettssaker brukes mye tid på. All kontraktsinngåelse medfører imidlertid styringskostnader, i fagspråket: transaksjonskostnader.
Tillitsbasert styring
Få eksempler finnes på anbud innenfor skole. Et interessant eksempel er ikke omtalt av utvalget. I en anbudskonkurranse om bygging og drift av videregående skole konkurrerte Stiftelsen Diakonissehuset Lovisenberg og Stiftelsen Det norske Diakonhjem – sistnevnte vant. Endelig politisk godkjenning vil skje i høst, og når skolen starter vil Oslo tildele midler ut fra vanlige kriterier, til en privat, ideell skole. Tilsvarende prosesser kan skje for andre tjenesteområder.
Utvalget fremmer tillitsbasert styring. Eksempler finnes i andre land, som svenske Idéburen offentligt partnerskap (IOP), eller land i Sør-Europa. Dette kan fremme innovasjon vel så effektiv som en konkurranse-basert modell. Utvalget foreslår en veileder for tilskuddsordning – slike tilskudd kan forenes med EØS-retten.
En viss valgfrihet vil uansett finnes: Alle har fritt valg av behandlingssted i spesialisthelsetjenesten. Dette foreslås ikke endret.
I mars 2023 bestemte barne- og familieministeren at for å kunne regnes som ideell innenfor barnevernet må også eier av virksomheten være ideell. Dette bekreftes i den første rapporten fra utvalget: NOU 2024: 1. Både definisjonen og forslaget om et register for ideelle aktører fikk god mottakelse.
Anbudskonkurranse er modellen norske myndigheter har valgt særlig innenfor barnevern og arbeidsmarkedstiltak, samt hjemmetjenester, og noen spesialiserte helsetjenester. Utvalget gjør godt rede for den ulike kapasiteten innenfor de sju tjenesteområdene og praktiske og økonomiske utfordringer med å eventuelt fase ut kommersielle aktører for hver av tjenesteområdene.
Kommersielle kan bli ideelle
Kritikken om at konsekvensene av utvalgets forslag fører til mindre fleksibilitet kan være korrekt dersom fleksibilitet forstås snevert som antall tjenesteleverandører. Flere av dagens kommersielle aktører kan drive videre som ideelle. En viss valgfrihet vil uansett finnes: Alle har fritt valg av behandlingssted i spesialisthelsetjenesten. Dette foreslås ikke endret. For kommunehelsetjenesten er de fleste kommuner såpass små at kommersielle aktører uansett ikke er interesserte i å etablere seg.
Spørsmålet Kvernland-Berg ikke tar opp er dette: Hva vil en styrket satsning på ideelle medføre for det norske samfunnet som helhet, sammenlignet med en framtid der kommersielle, ofte med utenlandske eiere, noen av dem oppkjøpsfond, får en stadig viktigere rolle? Et slikt spørsmål handler ikke om individers motivasjon eller viktige innsats for å tilby gode og viktige tjenester, men om hva vi grunnleggende ønsker at skal prege Norge i framtiden.
