Samvittigheten til Senterpartiet kan umulig bli ren av at de har tatt dissens i statsråd. Et par utbrytere i fra Senterpartiet vipper stortingsflertallet og bidrar til en kraftig liberalisering av abortloven. Den loven som de før valget lovet å «sikre», og som over halvparten av befolkninga er negative eller lunkne til å utvide. Det er ikke for sent til å lytte til befolkningen eller sine egne velgere.
Før stortingsvalget i 2021 gikk Vedum ut og ville «sikre» abortloven på uke 12, gjennom en abort-avtale. Det lyktes ikke, men de kunne trygge mulige velgere på at de gikk til valg på et partiprogram som slo fast dagens abortlov på uke 12. Det ser nå ut til å rakne, ettersom en samlet venstreside kommer til å stemme for utvidelse, og Senterpartiet har selv valgt å «fristille» sine delegater. Mange partier har praksis på å la representantene stemme fritt i «etiske dilemmaer», slik at de får stemme etter sin samvittighet, men hva med velgernes samvittighet?
Det er et paradoks at i etiske dilemmaer så er representantene som regel fritatt fra å stemme i tråd med partiprogrammet. Velgerne har bare partiprogrammet å navigere ut ifra og ikke mulighet til å orientere seg i en stortingsrepresentant indre liv, hva angår samvittighetsspørsmål. Verdibevisste Senterparti-velgere kan umulig å ha fått det de ønsket seg.
Det er ikke for sent for Senterpartiet å sette handling bak ordene sine, og dermed gi mening til dissensen
Det nye abortforslaget står heller ikke i forhold til befolkningens vilje. Befolkningen er delt på midten om utvidelsen av abortloven og flest kvinner er negative til en utvidelse. Det i seg selv bør være et argument for å beholde dagens abortlov. Utbrytere i Senterpartiet og Fremskrittspartiet har begrunnet sitt ståsted med at det ikke er en stor lovendring, og at «nesten alle søknader» etter uke 12 blir innvilget. Det mener jeg at er en grov forenkling av situasjonen. Liberaliseringen handler ikke bare om søknader i nemder, det er også en forminsking av fosterets rettsvern.
Det er ikke for sent for Senterpartiet å sette handling bak ordene sine, og dermed gi mening til dissensen.
De kan velge å binde representantene til stortingsprogrammet og dermed holde sine ord overfor velgerne sine. Det er jo ikke bare stortingsrepresentantene som har en samvittighet og stemmer etter den.
