Som hovedtillitsvalgt i rettssubjektet DNK for Fagforbundet og leder i Fagforbundet teoLOgene som organiserer prester og teologer i Norge, møter jeg daglig rapporter fra medlemmer i hele landet om den veldig krevende situasjonen. Den dreier seg blant annet om bemanning og arbeidstrøkk ute i førstelinjen. Situasjonen var allerede utfordrende flere steder, før ytterliggere kutt kom i fjor høst. De fleste steder blir kuttene implementert med blant annet nedtrekk i prestestillinger i bispedømmene. Jeg hører om flere som synes at strikken nå blir strukket for langt og som er slitne i prestetjenesten.
Signalene fra nyvalgt kirkerådsleder når det gjelder prioritering av lokalkirke og førstelinje er positive, men det er viktig nå at det tas tydelige strukturelle omprioriteringsgrep som monner.
Konstruktive innspill
Kjetil Haga, kirkeverge i Oslo hadde i et innlegg i Vårt Land 04.09 gode og konstruktive innspill når det gjelder nødvendige tiltak. Haga har helt rett i å problematisere at en stor andel av DNKs budsjett går til nasjonale funksjoner. Av tiltakene Haga trekker frem, vil jeg særlig be kommende Kirkemøte å se på om det er riktig å øke kostnadene til sentralkirkelig møtegodtgjørelse og frikjøp av folkevalgte, i en tid med så store økonomiske utfordringer? Hvilken signaleffekt gir dette til lokalkirke og førstelinjens frivillige og ansatte?
Kirkens kommunikasjonsarbeid bør primært legges lokalt
Vi mener også det er helt legitimt i krevende økonomiske tider som merkes sterkt i lokalkirken å spørre om Kirkerådets avdeling for kirkefag og økumenikk trenger hele 28 årsverk? Når det kuttes i operative menighetsprestestillinger må det være legitimt å stille spørsmål til dette tallet.
Haga stiller også etter vårt syn helt nødvendige spørsmål knyttet til det økende kostnadsnivået knyttet til Den norske kirkes beslutningsstruktur, som bare blir mer og mer topptung. Vi mener at det ligger store innsparingsmuligheter i forenkling av kirkevalg. En kan forenkle dette og redusere kostnadsnivået, uten at det skal svekke lokaldemokratiet. Vi har tidligere stilt spørsmål til om det blant annet er nødvendig å gjennomføre kirkemøte med det høye kostnadsnivået hvert år.
Tydelige prioriteringer
Kirkens kommunikasjonsarbeid bør primært legges lokalt. Det er lokalt at folk møter kirken sin. En kunne ha skapt mye god samfunnskontakt hvis mer penger som brukes til en stor kommunikasjonsavdeling i Kirkerådet legges til lokalkirken, «der kirke skjer». Lokalkirken kjenner best sitt lokalsamfunn, og noe styrking av ressurser på kommunikasjon her ville blitt billigere. Det ville mest sannsynlig være mer nyttig enn å bruke mye ressurser på dette nasjonalkirkelig.
Jeg har nå bak meg over fem år som nasjonal tillitsvalgt i DNK for prester. Jeg har aldri opplevd situasjonen ute i lokalkirken som mer krevende for de ansatte. Våre tillitsvalgte gjør en stor jobb lokalt for å sikre gode prosesser i utfordrende tider i hele landet. Mange finner det i dagens arbeidssituasjon veldig vanskelig å få tid til å ivareta sine tillitsverv på tilfredsstillende vis, som er paradoksalt når situasjonen i bispedømmene krever mer tillitsvalgtarbeid.
Jeg mener nå at Kirkemøtet i 2025 må ta ansvar ved å gjøre klare tydelige prioriteringer. Nå må prioriteringene snus tydelig til det beste for lokalkirken. Det er der kirken lever og skal leve videre i hele landet. Jeg håper Kirkemøtet 2025 tar dette helt nødvendige styringsansvaret.
