«Vil dere oss egentlig vel?» spør Elisabeth Meling i Vårt Land 27. august. Meling er styreleder i Skeivt kristent nettverk, og bakgrunnen er frikirkelige valg som har gjort tilhørighet og menighetsliv vanskelig for skeive kristne.
Det er umulig å svare ja på Melings direkte spørsmål. Frikirkene sier fortsatt nei til forpliktende likekjønnet samliv. Det frikirkelige oppdraget er fortsatt å beskytte skeive mot sin egen identitet. Seksuell legning er nemlig ikke noe man velger, det er noe man oppdager at man har.
Skriftstedene som anføres tilhører en annen tid og en annen kultursfære. Det gjelder hellighetslovene i 3. Mosebok og det gjelder historien om ødeleggelsen av Sodoma i 1. Mosebok. Paulus er tradisjonelt de konservatives sterkeste kort, men han var og forble en skriftlærd jøde, med Toraen som rettesnor for oppfatninger og meninger. Det bibelske referansegrunnlaget synes uansett å være seksuelle situasjoner der den ene parten er den andre underlegen. Normalt kaller vi det prostitusjon.
Bordfellesskap med de foraktede
I «Saving Jesus from the Church» undrer den amerikanske pastoren Robin R. Meyers seg over at man ikke er mer opptatt av budskapet i Apostelgjerningene kap.8. Der fortelles historien om apostelen Filip som «sitter sammen med» og forklarer en tekst fra Jesaja til en etiopisk evnukk. Ifølge Toraen er det knapt noen som er mer seksuelt uren enn en evnukk. Ingen mann med «skadet testikkel» kunne nærme seg helligdommen ifølge loven, og Filip gjør seg selv uren ved å sitte sammen med ham. Til slutt spør evnukken hva som hindrer ham i å bli døpt? Svaret er «ingenting», og Filip døper ham.
Det er en allment akseptert kristen oppfatning at Jesu liv og virke er den standarden som det øvrige bibelske materialet skal måles opp mot, og Jesus sa ikke noe om homofili. Han kom til de marginale eksistensene, hadde bordfellesskap med fattige, foraktede og utstøtte og sa: «Følg meg.» Man skal mobilisere mye teologisk vrangvilje for å hevde at samlevende skeive ikke er invitert med på veien – med hele seg.
Å leve autentisk
Meling viser til en vanlig oppfatning i frikirkelige kretser om at «dette vil gå seg til», flere frimenigheter vil endre syn.» Men Meling peker også på konsekvensene av tid som får lov til å flyte i denne saken: Stadig flere barn og unge i menighetene vil erfare at de er feil, og at de ikke kan leve autentisk i relasjon til den de er og den de elsker.
I lys av dette bør det frikirkelige oppdraget være gitt – storm barrikadene nå.
