Et av de aller vanskeligste punktene i teologiske samtaler mellom barnedøpende kirker og de som praktiserer dåp som forutsetter personlig tro, er hvordan man skal kunne komme frem til gjensidig anerkjennelse og respekt for hverandres former for dåp.
Den tradisjonelle holdning blant kristne med baptistisk dåpssyn, blant annet pinsevenner og baptister, har vært at man ikke anerkjenner barnedåpen som gyldig dåp. Dermed kreves ny dåp på bakgrunn av egen bekjennelse av tro, dersom man ønsker medlemskap i en lokal menighet.
Praktiserer man et slikt syn, må det være et tankekors at man anser de fleste kristne i verden som udøpte.
Teologisk begrunnelse
Man kan selvfølgelig diskutere hvor tidlig eller sent i kristendommens historie barnedåp ble praktisert. Men for oss baptister løser ikke dette vårt dilemma eller teologiske utfordringer i møtet med våre trossøsken i kirker som praktiserer barnedåp.
I enkelte baptistkirker i Norge har man forsøkt å løse problemet ved å akseptere barnedøpte som medlemmer ut fra deres aktive kristne tro. Men man har unngått å drøfte på hvilket teologisk grunnlag dette skjer.
Det er på høy tid at vi som baptister tenker gjennom våre standpunkter og begrunner våre valg teologisk.
Det hører til grunnpilaren i baptistisk dåpsforståelse at vår dåp skjer på bakgrunn av eget valg og bekjennelse av tro. Det er ingen grunn til å underslå eller fravike denne dåpspraksis.
Men betyr dette at man derfor må underkjenne andre kirkers overbevisning?
Ulikt nattverdssyn
Gjennom ulike prosesser, dialoger og teologiske samtaler mellom ulike kirkesamfunn har det skjedd utrolig mye de siste årtier. Vi har hatt samtaler om nattverdsynet. Forståelsen av nattverdens innhold er ulik i våre kirkesamfunn. Men, bortsett fra Den katolske kirke, har vi nattverdfellesskap med alle være søsterkirker.
Samtalene om dåpen har vært vanskeligere. Mange med baptistisk dåpsforståelse har vært redd for at deres dåpsteologi og dåpspraksis skal svekkes om man anerkjenner andres teologiske standpunkter i dåpsspørsmålet.
Tiden er inne for å innse at man fra baptistisk hold med styrke kan fremholde sin overbevisning om dåpen – samtidig som man anerkjenner våre søsterkirkers barnedåpspraksis.
Tiden er inne for at man ikke krever baptistisk dåp som inngangsbetingelse i en baptistmenighet eller en pinsemenighet. Det er tid for å anerkjenne den dåp som er foretatt i «Faderens, Sønnens og Den hellige ånds navn» som gyldig kristen dåp.
