Arbeiderpartiet gikk i 2021 til valg på å gi lokale folkevalgte vetorett ved søknader om etablering eller utvidelse av friskoler. Senterpartiet har hele veien hevdet at Ap ikke har fått gjennomslag for dette, da loven ble endret. Men etter at vi har gått gjennom alle søknader viser det seg at dette i realiteten er en vetorett. Regjeringen har dermed bevisst åpnet opp for et misbruk av demokratiets største svakhet, nemlig at et lite flertall i et kommunestyre eller fylkesting kan frata foreldre deres menneskerettigheter.
Foreldreretten er en grunnleggende menneskerettighet, som tydelig forankrer at det er foreldrene, og ikke staten, som har rett til å bestemme hvilken skole barna deres skal gå på. Det bunner i et syn om at det er foreldrene som kjenner barna sine best og hva de trenger. Lokale folkevalgtes ideologiske utgangspunkt kan ikke trumfe foreldres rettigheter.
Samtlige har fått avslag
Siden lovendringen trådte i kraft, i august i fjor frem til mai i år, har det blitt behandlet 36 søknader om friskoleetableringer eller utvidelser. Kristne Friskolers Forbund (KFF) har gått gjennom alle vedtak, og resultatene viser at samtlige søknader der vertskommunen eller vertsfylket er negative, har fått avslag. At dette ikke er en vetorett i praksis, er vanskelig å forstå.
I de tilfellene søknaden har blitt godkjent, har vertskommunen eller vertsfylket vært positive eller ikke uttalt seg. I noen få tilfeller har søknaden blitt avslått selv om kommunen eller fylket har vært positive med begrunnelse at søknaden ikke oppfyller lovens minstekrav. Da er det selvsagt helt riktig at den avslås. Alle barn har rett på et skoletilbud som tilfredsstiller lovens kvalitetskrav, uavhengig av om det er i en offentlig skole eller i en friskole.
De vanligste grunnene til at kommunen eller fylket er negative er at det går ut over deres skoler og rammeoverføringen fra staten blir redusert. Noe som er helt uunngåelige konsekvenser av en nyetablering eller utvidelse av en friskole. Dessuten er det i mange tilfeller fullt mulig for kommuner og fylker å spare penger på friskoletilbud over tid. Begrunnelsen for det er at staten ikke trekker fullt for elever som går over til en friskole, i tillegg til at man slipper utgifter til bygg og anlegg for disse elevene.
Loven må endres
Denne praktiseringen, som gir vertskommunene/fylkene en såkalt vetorett, er også i strid med regjeringspartimedlemmenes lovnader da den var til behandling i Stortinget. De understreket at enhver konsekvens for vertskommunen ikke skal være avgjørende for godkjenningen, at dette ikke skulle være en vetorett og at ideologiske grunner ikke kunne vektlegges. De påpekte også at det fremdeles skal være en mulighet til å velge et alternativ til sine barn over hele landet. Når det i all hovedsak er partier på venstresiden som stemmer imot, er det vanskelig å tolke som noe annet enn at det er ideologiske grunner som ligger bak.
Det er nå på høy tid å erkjenne at denne tilføyelsen i privatskoleloven fratar foreldre deres grunnleggende rett til å velge skole i kommuner eller fylker der det er et negativt flertall blant de folkevalgte. Loven må endres. Et velfungerende demokrati blir målt ut i fra hvorvidt mindretallets rettigheter ikke blir overkjørt av flertallet. Vi kan ikke ha et samfunn der bostedsadresse skal avgjøre om du får beholde eller blir fratatt menneskerettighetene dine av de lokale folkevalgte.