I en liten bygd på Vestlandet samles en gruppe frivillige hver lørdag for å rydde strender og stier. Dette bildet av lokalsamfunnets engasjement er et eksempel på den frivillige ånden som har vært livsnerven i norsk samfunnsliv. Men selv om frivilligheten igjen blomstrer etter pandemien, har enkelte grupper – særlig unge menn – ikke vendt tilbake med samme styrke.
Dette og andre funn støttes av en fersk forskningsrapport om frivillig innsats blant nordmenn i 2023, sammenlignet med like data tilbake til 1998.
Gjenopprettet engasjement med et skår
I 2023 var nivået på frivillig innsats blant nordmenn nesten tilbake til slik det var før pandemien. Mer enn 60 prosent oppga å ha deltatt i frivillig arbeid det siste året. Nesten 40 prosent hadde gjort frivillig arbeid den siste måneden.
Frivillig arbeid spenner bredt, fra idrettsfrivillighet – som har vært den mest populære formen siden 1998, til arbeid innen velforeninger, grendelag og nærmiljøorganisasjoner, hobby- og fritidsorganisasjoner og borettslag og boligbyggelag. Det er også svært mange i Norge som er medlem av en eller flere frivillige organisasjoner, og som jevnlig gir økonomiske bidrag til organisasjoner.
Samtidig viser analysene enkelte mindre positive utviklingstrekk som det er viktig å følge med på fremover. For det første bruker de frivillige litt mindre tid på innsatsen sin, og det er færre som gjør frivillig arbeid på flere arenaer. Det er altså omtrent like mange som gjør frivillig arbeid nå som før pandemien, men de gjør mindre arbeid på færre arenaer. Dermed kan mange enkeltorganisasjoner oppleve at det er vanskeligere å rekruttere frivillige nå enn tidligere.
Reduksjonen i unge frivillige menn skal ikke overdramatiseres
Unge menn faller fra
For det andre finner vi at mens det er en stadig høyere andel av de eldste av oss som deltar i frivillig arbeid, har det etter pandemien vært en reduksjon i andelen unge voksne som deltar – særlig blant unge menn, der andelen frivillige har falt med 10 prosentpoeng. Dermed øker gjennomsnittsalderen blant frivillige. Reduksjonen i unge frivillige menn skal ikke overdramatiseres – andelen er for eksempel høyere nå enn den var for 15 år siden, men andre utviklingstrekk har pekt i samme retning for denne gruppen, med et økende utenforskap blant unge menn på ulike samfunnsarenaer. Det var for eksempel også en reduksjon i andelen unge menn som stemte ved stortingsvalget i 2021 sammenlignet med 2017, mens trenden var motsatt for unge kvinner. Dersom disse trendene fortsetter kan vi på sikt havne i en situasjon der unge menn i stadig økende grad faller fra på arenaer som er viktige for demokratisk deltakelse.
Fremtiden for norsk frivillighet
Selv om det er viktig å følge med på slike utviklingstrekk fremover, er hovedkonklusjonen vår likevel at den frivillige sektoren i Norge har klart seg svært bra gjennom de siste turbulente årene. Her er det naturlig å peke på de offentlige støtteordningene under pandemien som kompenserte for en del inntektsbortfall. Men den raske normaliseringen etter pandemien illustrerer også hvordan frivillig sektor i Norge har en nødvendig robusthet i møte med uforutsette kriser. Fremover bør frivillige organisasjoner, med støtte fra myndighetene, også fortsette sitt arbeid med de mer langsiktige samfunnsutfordringene, knyttet blant annet til sosialt utenforskap.
