«Det er viktig å holde seg til fakta,» blir Berit Aalborg i Vårt Land formant av direktør og styreleder for Olavsfest. Jeg var til stede på åpningen av årets Olavsfestdager. Faktum er at Olavsfest fremstår som radikalt endret i år. Tidligere har åpningsarrangementet vært en flott presentasjon med klipp fra årets program, godt begrunnet i kirkens kristne verdigrunnlag.
I det hele tatt vil jeg si at Petter Myhr, den forrige direktøren, viste at det gikk an å være nyskapende og inkluderende samtidig som han var en sterk ideolog som begrunnet alt i et kristent grunnsyn.
«Folkelighet» er viktigst
Åpningen av årets Olavsfest manglet totalt den kristne begrunnelsen. Tvert imot ble det understreket at Olavsfest nå levde sitt eget liv på siden av kirken, og at kirken hadde sine egne arrangement. Et visst samarbeid skulle det likevel være. Det er greit at Olavsfest er skilt ut som egen organisasjon som mottar festivalstøtte fra staten, men det kan umulig være en konsekvens og et krav at festivalen må verdsliggjøres for å motta denne støtten.
Men i år var det ikke eneste kristen sang eller salme under åpningen, heller ingen innslag fra det kristne programmet videre slik vi er vant til. Larsens siktepunkt ser ut til å være å nå ut til flest mulig. Det vi skal nå ut med, skal være «folkelig», det er det viktigste kravet.
Åpningen av årets Olavsfest manglet totalt den kristne begrunnelsen
Istedenfor kristne innslag fikk vi en reklame for revyene som skal være en del av det nyopprettede Nye Hjorten teater. Revyen «Slaget på Testiklestad» har vært til stor morskap og underholdning for mange trøndere, men det er sterkt problematisk at revygruppen blandes inn i kirken og fremfører en av sine sanger på Vestfronten. Mange pilegrimer fikk seg nok en overraskelse da de isteden for et kristent budskap med velkommen til Nidarosdomen, møtte reklame for en gruppe som er kjent for rumpehumor med et kirkelig bakteppe.
Blir holdt for narr
For at leserne skal få et innblikk i sjangeren, nevner jeg et eksempel fra «Tordenskjold – alle tiders trønder», et historisk drama som ble sarr opp på Trøndelag Teater i «testikkelformat». Der lå en av figurene og kikket under skjørtet på ei dame. Så ble han bedt av en annen om å beskrive det han så. Og det gjorde han. Ett av spørsmålene i den anledning var «klitoris, er det øverst eller nederst?».
Kvinnen som ble brukt var selvsagt i nonneklær. For å bruke noen fra kristelig miljø, gjorde det selvsagt enda mer morsomt! Under åpningsseremonien fikk vi vite at det var opprettet et samarbeid med Nye Hjorten teater. Det kommersielle perspektivet er i orden i alle fall. Vi som har vært med i St. Olav kirkeakademi som Olavsfest er sprunget ut fra, føler at vi blir holdt for narr.
Det betyr ikke at det ikke finnes mye positivt også i årets program. (Det skulle bare mangle). Styreleder er direktør for Prinsen kino hvor jeg selv fikk se filmen Straff som handler om retreat i Halden fengsel. Fantastisk og gripende med en klar kristen grunntone. Det er heller ikke vanskelig å finne andre solide og positive programposter.
Eksempel på maktbruk
«Makt» var temaet for årets Olavsfest. Vi fikk et glitrende eksempel på maktbruk. Profilen er radikalt endret, uten debatt så vidt jeg vet. Under tidligere avisinnlegg om dette, understreket Steinar Larsen at denne profilen er kommet for å bli. «Punktum», som han uttrykte det til slutt. Underforstått, dette er overhode ikke oppe til diskusjon.
Min mening er: Byen får sitt revyteater der folk kan more seg over rumpehumor og holde moro med kirken. Det er helt greit. Olavsfest har et annet siktepunkt, og det vil vi beholde.
